Tommel opp

På Bravo Caffè i Taiwans hovedstad Taipei holder du deg til pannen om du vil ha en varm drikk. Og gir en tommel opp som takk for kaffen. Å snakke hjelper lite.

Hvorfor det? Hørte jeg deg spørre. Fordi paret bak Bravo Caffè er – i likhet med 70 millioner andre mennesker på planeten – døve. Og Bravo Caffè er bare ett av mange serveringssteder verden over der tegnspråk er hovedspråk.

Det kjente og ukjente

Det er lett å ta for gitt det man er vant til. Som hørsel, for eksempel. Samtidig er språk en viktig kulturbærer. Det kan også et serveringssted være. Derfor kan et besøk hos et serveringssted basert på tegnspråk være en kulturell aha-opplevelse; et møte med det kjente og ukjente på samme tid.

Tusen og én tegn

I Paris ligger restauranten 1000&1 Signes, drevet av Sid Nouar. Da stedet åpnet dørene i 2001, var Sid samtidig den første restauratøren i Frankrike med nedsatt hørsel. Stedet ble en umiddelbar «hit» i byens døvemiljø. Så Sid trengte flere folk, fort. Helst nye medarbeidere som selv var døve, for å unngå misforståelser på kjøkkenet – og mellom kjøkken og servitører – når det koker både i tempo og gryter. Dette tok det flere år å få til, tross en estimert arbeidsløshet blant døve på rundt 70 prosent – på verdensbasis. Det handlet rett og slett om manglende relevant erfaring.

Men Sid Nouar fikk det til. I 2018 gjenåpnet han på et nytt og større sted, med langt større stab; alle med de foretrukne kriterier. Nå har stedet hans også blitt et «in-sted» for den hørende delen av befolkningen.

Ekskluderende? Tullball!

«Så skummelt. Jeg kan jo ikke tegnspråk», tenker du kanskje. Slapp av! Husk at serveringsstedene i kategorien vi her skriver om, serverer til gjester av alle hørselsvarianter. Så du kommer langt med vanlig høflighet og godt humør.

Kilde: Gastro Obscura