Unge og eldre er positive til proteinpulver fremstilt av kylling

Fileter, lår, vinger – kylling i alle former er populært på norske middagsbord. Men er nordmenn åpne for å spise proteinpulver som er fremstilt av kyllingrestråstoff?

Når de mest anvendelige delene av kyllingen er fjernet, sitter man igjen med skroget og en del kjøttrester som vanligvis blir kastet. I Norge utgjør dette mellom 25.000 og 30.000 tonn i året. Disse restene er imidlertid et næringsmiddelgodkjent restråstoff som kan foredles til å bli et høykvalitets proteinpulver. Men selv om dette er en fornuftig måte å utnytte hele dyret på, må også forbrukerne være åpne for å benytte seg av proteinpulveret.

Økt kunnskap reduserer skepsis

Nofima ønsket å funne ut hvilke holdninger nordmenn har til å bruke restråstoff i utviklingen av nye, innovative produkter. De utførte derfor en forbrukerundersøkelse blant tre ulike grupper: unge mellom 18 og 35 år, treningsivrige mellom 18 og 55 år, og friske hjemmeboende med en gjennomsnittsalder på 70 år.

Overraskende nok var det de treningsivrige som var mest skeptiske til bruken av proteinpulveret, til tross for at denne gruppen er mest opptatt av å få i seg proteiner. Årsaken var at de er usikre på om det er trygt, de vil unngå mat som inneholder tilsetningsstoffer og de ønsker ikke å spise prosessert mat som de ikke vet hva inneholder. De var heller ikke overbevist om at produktet er bra for helsen.

Felles for alle gruppene var at de var skeptiske til å spise noe som er laget av restråstoff. Likevel ble gruppene mer positivt innstilt til proteinpulveret jo mer de lærte om produktet. Da de fikk informasjon om foredlingsprosessen og råstoffets opprinnelse, økte aksepten for produktet betraktelig. Alle gruppene forbant nemlig norskprodusert kyllingprotein med mattrygghet og sunnhet.

Mange muligheter med proteinberiket mat

Blant de tre gruppene var det de eldre og de yngre som var mest opptatt av bærekraft. De hadde imidlertid et ulikt syn på hva det innebærer. Begge gruppene mente at det er viktig å utnytte hele kyllingen, men for de eldre handlet det om et økonomisk aspekt, mens det for den yngre gruppen handlet om miljøet.

De ulike gruppene hadde også ulikt syn på hva som er viktigst med matens egenskaper. De yngre er opptatt av at maten skal være mettende, mens de eldre er mest opptatt av at maten skal være lett fordøyelig og gi nok næring. Også hos de treningsivrige ligger hovedfokuset på næringsinnholdet.

Ettersom eldre får redusert matlyst og dårligere fordøyelse, står de i fare for å bli underernært. Tilsetning av proteiner i matvarer for å øke næringstettheten og proteininnholdet er derfor svært viktig. De eldre i studien var enige om at proteinpulver er bra for eldre på både aldershjem og sykehus, men de mente ironisk nok at dette ikke gjaldt dem selv.

Proteinberiket mat kan gi mange muligheter, og både de yngre og eldre var positivt innstilt til slike produkter. For de eldre var det mest fristende med proteinberiket kjøttpålegg og kjøttkaker, men de kunne også tenke seg proteinberiket ost, brød og fiskekaker. For de yngre fristet det mer med pølser.