Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden
Stortinget har nå vedtatt «Fullføringsreformen» som omtales som den største endringen i videregående opplæring siden 1990-tallet. Mulighet til å fullføre videregående utdanning som voksen og rett til opplæring frem til yrkeskompetanse, oppfatter jeg som positive endringer.
Den nye reformen lovfester også retten til læreplass eller et likeverdig tilbud for elever i yrkesopplæringen. Dette oppfatter jeg imidlertid som et tveegget sverd. Dersom det underliggende premisset i den nye reformen er at eleven skal fullføre vgs for enhver pris, vil det kunne gå ut over kvaliteten i yrkesopplæringen. Siden fylkene ikke kan tvinge bedrifter til å ta imot lærlinger innebærer en slik rett at det må etableres Vg3-løp i skolen. Det å gjennomføre Vg3 i skole er en så åpenbar forringelse av yrkesopplæringen at det er vanskelig å tro at regjeringen helt har oversikt over forskjellen mellom gjennomføring av Vg3 i bedrift og Vg3 i skole.
Det er etter min mening flere uheldige konsekvenser av det å gi en lovfestet rett til gjennomføring av Vg3, uansett om det er i bedrift eller i skole.
• For det første er det mange elever som ikke er klare for mer skole eller læretid, men som kan bli klar etter noen år som ufaglært i arbeidslivet. Undersøkelser har vist at det ikke går så galt med elever som avslutter skolen, som man før har trodd. Når disse elevene er 27 år, er de aller fleste i (ufaglært) jobb og klarer seg greit. Det at Stortingsmeldingen åpner opp for at voksne lettere kan komme tilbake til utdanning vil kunne treffe deres behov godt etter at de har fått summet seg i noen år.
• Den andre grunnen til at jeg synes ideen om at man må tilby Vg3 i skole er farlig, er at det åpenbart gir et B-fag-/svennebrev. Når disse elevene kommer ut i arbeidslivet etter gjennomført fagprøve i skolen kan man ha gjort dem en bjørnetjeneste. Nå er det allerede slik at for eksempel elektrikere med skolefagbrev ikke får lønn som svenn før de har jobbet 1,5 år.
• Den tredje grunnen dreier seg om at elever som får tilbud om Vg3 i skole blir ferdig fra ett til halvannet år før elevene som gjennomfører ordinær læretid. Dette kan få konsekvenser vi ikke helt er klar over enda. Det sies for eksempel at flere elever velger Vg3 i skole fordi de likevel har tenkt seg inn på høyskole/universitet. Da har de spart inn mellom ett og halvannet års læretid.
• Den fjerde grunnen til at jeg er svært skeptisk til en sterk satsing på Vg3 i skole er at det kan oppstå en form for «allianse» mellom lærerorganisasjoner, fylker og staten i ønsket om at flest mulig gjennomfører Vg3 i skole. Flere lærere må ansettes og fylkene vil kunne slippe mye arbeid med å lete etter læreplasser, oppfølging av opplæringskontor og arbeid med partene i arbeidslivet. Hvis man skal være riktig pessimistisk kan det over tid bli et ønske fra fylkene om at så mange som mulig skal gjennomføre Vg3 i skole fordi det er billigere og lettere å administrere. Ingen snakker foreløpig om dette, men når fylkene begynner å regne på kostnaden til 2 år i lære versus 1, kan dette bli en realitet.
Alt i alt oppfatter jeg intensjonen med sterk vektlegging av fullføring i den skolebaserte yrkesopplæringen som et tveegget sverd. Yrkesopplæringens intensjon om kvalifisering kan bli sterkt nedtonet til fordel for inkludering, men i denne bestrebelsen kan kvaliteten i yrkesopplæringen bli skadelidende. Dette mener jeg må være en oppgave for partene i arbeidslivet å ta tak i.