Hvorfor orker man alltid dessert?

Uansett hvor mett man er etter middagen, orker man alltids litt dessert. Hvorfor gjør man egentlig det?

Vi har alle vært i en slik situasjon. Man er sprekkmett etter en deilig middag, og har ikke plass til en eneste smule til. Men så kommer desserten på bordet, og da viser det seg at det var litt plass likevel. Det er vanlig å forklare det med at man har en egen «dessertmage». Det finnes imidlertid en ordentlig, fysiologisk forklaring på hvorfor man alltid orker dessert.

Hva vil det si å være «mett»?

Når vi spiser, slapper muskulaturen i magesekken av. Avslapningsrefleksen til magesekken blir påvirket av synet og lukten av mat, selve tyggingen og svelgingen av mat, trykket i magesekken og at tolvfingertarmen «smaker» på næringsstoffene i maten. All denne informasjonen sendes til hjernen, som igjen sender beskjed til muskulaturen i magesekken om å slappe av. Dette gjør at magesekken utvider seg, slik at vi får plass til maten. Og motsvarende – når vi er mette, strammer veggene i magesekken seg, og dette gir den velkjente metthetsfølelsen.

Det komplette bildet er imidlertid ikke fullt så enkelt. Metthetsfølelsen er mer kompleks og sammensatt enn at man spiser fordi man er sulten og slutter å spise når man blir mett.

Sensorisk spesifikk metthet

Metthetsfølelse er tett knyttet til smakspreferanser og variasjon i maten vi spiser. Dette skyldes noe som kalles for sensory specific satiety – sensorisk spesifikk metthet. Etter å ha spist den samme maten en stund, spiser vi langsommere, og spyttproduksjonen minker. Maten smaker rett og slett ikke like godt lenger.

På grunn av dette liker vi sensoriske kontraster i maten, både i utseende, smak og konsistens. En populær kontrast er for eksempel søtt og salt. Dette er også en av grunnene til at vi setter sammen måltider med flere ulike matvarer, for eksempel kjøtt, poteter og salat, og spiser litt av alt samtidig. På denne måten får man ulike smaker og ulike strukturer i maten, og går ikke like fort lei av det man spiser.

Grunnen til vi har sensorisk spesifikk metthet er enkelt og greit fordi det skal hjelpe oss med å overleve. Dersom vi bare hadde likt én matvare, ville vi fått mangel på mange viktige næringsstoffer. Vi går altså lei av matvarer vi spiser mye av rett og slett fordi kroppen skal sørge for at vi får i oss et variert og næringsrikt kosthold. Vi blir altså mette på den spesifikke smaken. Dette betyr imidlertid ikke at vi nødvendigvis er mette på andre smaker.

Hvorfor har vi lyst på dessert?

Det å ha lyst på noe søtt er delvis et resultat av spisevaner og tradisjon. Vi forbinder søtsaker med belønning og positive følelser. I tillegg gjør sukker at kroppen øker opptaket av aminosyren tryptofan, som igjen øker serotoninnivået i kroppen. Dette gjør at vi føler oss bra, og vi har derfor lært å forbinde sukker med en god følelse.

Når man får en dessert presentert foran seg, vil den være svært fristende. Den er en ny smaksopplevelse, og har en helt annen smaksprofil enn det vi nettopp spiste oss mette på. I tillegg har vi en forventning til desserten om at den skal få oss til å føle oss bra. Hjernen overstyrer derfor metthetssignalene fra magesekken, til fordel for velbehaget den vet at desserten vil bringe, og sender beskjed til magesekken om at den må slappe av igjen. Så selv om vi var mette fem minutter tidligere, vil vi plutselig kjenne at vi har plass til litt dessert likevel.

Dessert reduserer metthetsfølelsen

Når man ser desserten komme på bordet, begynner kroppen umiddelbart å gjøre seg klar for å spise den. Men ikke nok med det – dessert kan faktisk gjøre oss mindre mette. Sukker stimulerer nemlig avslapningsrefleksen i magesekken. Dette betyr at når man tar den første biten av desserten, vil sukkeret være med på å redusere trykket i magesekken, og dermed også redusere metthetsfølelsen. Søtsaker får rett og slett magen til å romme mer.

Litt dessert kan altså bidra til mindre metthetsfølelse, og dette kan være et godt tips dersom du har spist deg så mett at det gjør vondt. Nøkkelordet er imidlertid «litt» – dersom du spiser deg sprekkmett på dessert, vil du være like langt. En liten sjokoladebit kan derfor være perfekt. Den tar ikke opp plass i magen, men sukkeret gjør at magesekken utvider seg, og det føles dermed mer behagelig.

Ulempen er imidlertid at det er vanskelig å finne riktig mengde søtt, og vite når man skal slutte å spise dessert. «Bremsen» på karbohydratinntaket sitter nemlig i tynntarmen, fem meter nedenfor magesekken. Det er derfor enkelt å overspise på dessert. For at søtsaker skal kunne redusere metthetsfølelsen, er det altså nødvendig å begrense seg og vite når man skal slutte å spise.

Kilde: forskning.no, huffingtonpost.com.au

ANNONSE