Slipp biene fri – det er alvor

Tenk om vi har tenkt helt feil om bier? Kanskje de ikke trives i firkantede kuber på bakkenivå. Kanskje de vil ha mer plass, og heller vil bo høyt til værs, og til skogs?

Biebestanden kloden over er truet, noe som er farlig for oss alle. Ikke bare er 30 prosent av matvareproduksjonen i verden helt avhengig av bienes pollinering; også planetens skogsmiljøer behøver bienes arbeidsevne. I USA alene er honningbiebestanden halvert sammenlignet med for 70 år siden, og man regner med at 700 ulike biearter er i ferd med å utryddes.

Hva om vi har tenkt helt feil?

En stor del av biekollapsen på verdensbasis handler om kubekollaps: Det at arbeidsbiene rett og slett sier opp jobben, og nekter å komme tilbake til kubene sine.
De fleste kommersielle bikuber er i dag plassert på bakkenivå. Det er tett mellom kubene, og kubecellene er relativt store, for å maksimere honningproduksjonen. I tillegg er mange kuber laget av uorganiske materialer.
Hva om noe av problemet ligger her? Det mener i hvert fall Michael Joshin Thiele, zen-buddhist og birøkter basert i California. Thiele mener at bier rent instinktivt trives langt høyere opp i lufta. Vi snakker 6-7 meter. Grunnen er at biene fra naturens side vil ha avstand mellom kube og rovdyr som for eksempel bjørn, som er ute etter honning. I tillegg vil biene sikre at kubene ikke snør ned. Det ideelle er derfor bikasser, med utseende og plassering litt som fuglekasser.

Overbebiet

Thiele peker også på at vanlige, kommersielle bieanlegg er «overbebiede»; det er rett og slett for mange bier på for liten plass. Når det først kommer en sykdom, slår den derfor ut hele flokken. Avstand er nemlig viktig (låter det kjent? … ). Her får Thiele støtte av biologiprofessor Thomas D. Seeley ved Cornell-universitetet. Da varroamidden herjet verdens biebestander for noen tiår tilbake, viste villbiebestandene langt større motstandsdyktighet enn deres artsfrender i kommersielt arbeid.
Et annet element er størrelsen på cellene inne i kubene. Biene kommuniserer ved hjelp av dans! Ikke for å fjonge seg, men fordi dansen skaper en vibrasjon i kubemiljøet som de andre biene plukker opp. Denne kommunikasjonen foregår på en spesiell frekvens, rundt 250 Hertz. Biologiprofessor Jurgen Tautz ved Julius-Maximilian-universitetet i Wurzburg i Tyskland peker på at «dansekommunikasjonen» krever en cellediameter på rundt 5 millimeter. Kommersielle celler er gjerne større, og laget av kunstige materialer; alt sammen elementer som kan forhindre at biene får snakket sammen. Noe som igjen kan lede til at biene ikke får utvekslet informasjon om hvor det er mest næring å hente, hvor det er best å fly – i det hele tatt: Viktig bieinformasjon.

Organisk kasse med propolis

Michael Joshin Thiele lager derfor sine bikuber – eller bikasser – av treverk mest mulig likt det villbiene foretrekker. Tauverk og festeanordninger er også laget av organiske materialer.
Og konseptet ser ut til å virke. For mens de kommersielle honningbiekoloniene opererer med høye dødsrater, øker gjerne bestanden i Thieles kasser til det dobbelte.

Kilder: Gastro Obscura, Wikipedia