Hvordan korona har påvirket matvanene våre

Koronapandemien påvirker oss på mange måter, inkludert hvordan vi spiser. Vi spiser sjeldnere ute på restaurant, og mange har fokus på å kose seg litt ekstra. En del har større fokus på trening og helse enn tidligere. Mens noen drikker mer enn tidligere, er det andre som drikker mindre. Men hvordan påvirker egentlig pandemien matvanene våre?

Nesten 2 av 3 nordmenn oppgir at de har endret matvanene sine siden koronapandemien begynte. De største endringene er færre handleturer, mer planlegging og mer matlaging hjemme. 75 % oppgir at de både spiser og drikker sjeldnere ute, mens 53 % begrenser antallet handleturer. Det er i all hovedsak menn og personer over 55 år som ikke har endret matvanene sine, opplyser Nofima.

Fokus på hjemmet

På grunn av pandemien har vi fått et nytt fokus på hjemmet. Vi tilbringer mer tid hjemme, noe som gjør at mange har tid til å lage hjemmelagde måltider. Det er også flere som tester ut nye matretter, ingredienser og krydderkombinasjoner, for å få en følelse av eksotisk mat når de ikke kan reise. Flere oppgir at de har blitt flinkere til å lage mat og synes det er artig å lage mat selv.

1 av 4 barnefamilier tilbringer nå mer tid rundt middagsbordet. Blant barnløse spiser imidlertid 1 av 5 oftere mat foran TV-skjermen. Barnefamilier er ofte flinke til å spise sammen, mens det er vanligere for enslige å spise foran skjermen. Det kan altså se ut til at de gamle vanene har blitt forsterket.

Spiser mindre frukt og grønt

Den årlige undersøkelsen «5 a day Europe» undersøker hvor mye frukt og grønt vi spiser i løpet av dagen. Anbefalingene har lenge vært at man skal spise 5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker i løpet av dagen. De siste tre årene har det vært liten forandring, og 1 av 4 har spist anbefalt mengde grønt. Koronapandemien har imidlertid medført en nedgang i forbruket. Det er nå bare 1 av 5 som spiser 5 om dagen, og i gjennomsnitt spiser nordmenn bare 3,2 porsjoner grønt om dagen.

Større fokus på matsvinn

En undersøkelse utført av Too Good To Go viser at 1 av 5 nordmenn kaster mindre mat nå sammenlignet med før koronakrisen. Årsaken til dette er at vi har blitt flinkere til å planlegge matinnkjøp, samtidig som vi har blitt flinkere til å bruke opp matrester – mye fordi vi har tid til å lage mat med restene. 90 % har et bevisst forhold til å kaste mat. De mellom 18 og 25 år er minst bevisst på matkasting, men har til gjengjeld blitt flinkere til å lage mat sammenlignet med de andre aldersgruppene.

Flere setter også mer pris på matprodusenter og de som sørger for at maten er tilgjengelig i butikkene. 4 av 10 oppgir at de verdsetter mat mer nå enn før, og 7 av 10 er mer opptatt av bærekraft og har fått økt respekt for de som sørger for at vi får mat på bordene våre – alt fra bønder til butikkarbeidere. De mener at det er viktigere enn noen gang å støtte norske matprodusenter.

Både mer og mindre ferdigmat enn før

En undersøkelse utført av Nofima viser at unge voksne, barnløse og lavinntektsfamilier spiser mer ferdigmat enn før. Mens kvinner og personer i aldersgruppen 25 til 36 år har laget mer mat fra bunnen, spiser personer i aldersgruppen 15 til 24 år mer prosessert mat, som pizza og pølser.

Totalt sett er det imidlertid færre som spiser ferdigmat. Det har vært en kraftig vekst innen blant annet baking. Dette handler i stor grad om at vi går sjeldnere i butikken, og dermed kun har tilgang til ferskt brød dersom vi baker det selv. Matlaging og baking gir også mestringsfølelse og glede. Her er det størst endring hos kvinner, hvor nesten halvparten oppgir at de baker oftere enn før, og 36 % sier at de prøver ut nye oppskrifter oftere enn tidligere.

Mer snacks og godteri

Nesten halvparten av alle barnefamilier spiser mer godteri, også i hverdagen. Også blant kvinner har forbruket gått opp, og det oppgis at 38 % koser seg mer med snacks og godteri enn tidligere. Noe av grunnen til dette kan være fordi helgefølelsen inntreffer også i hverdagen, og fordi det kan være vanskeligere å skille hverdag fra helg når man uansett oppholder seg så mye hjemme. I tillegg spiser vi mer snacks når vi er hjemme hele dagen. Dette kan skyldes både trøstespising og kjedespising. Man har større behov for kos og for «trøst», samtidig som man kjeder seg mer når dagene går litt i ett.

20 % oppgir imidlertid at de spiser sunnere enn før – både mer frukt, grønnsaker og fiberrike måltider. 14 % oppgir at de spiser mer fisk enn tidligere.

Stabilt alkoholkonsum

Noen land har fått høyere alkoholkonsum under pandemien, men alkoholkonsumet i Norge har holdt seg stabilt. Selv om alkoholsalget hos Vinmonopolet har økt med 47 % siden mars, har ikke dette påvirket alkoholforbruket nevneverdig. Økningen i salget er en følge av begrensninger i svenskehandel og nedgang i taxfreehandel. Slik som før er det 34 % som drikker alkohol ukentlig, mens 15 % ikke har drukket det siste året i det hele tatt. Mens voksne drikker oftere, drikker unge mer når de først drikker. Her er det altså ingen endring.

Kilder: Nofima via forskning.no, nrk.no, forskning.no, vg.no, baumwhiteman.com, ssb.no, aftenposten.no