Yrkesidentitet og arbeidslivets påvirkning

Yrkesidentitet er med på å styrke flere faktorer i arbeidslivet. Man vil kjenne på større glede, økt motivasjon, bedre trivsel og et ønske om videreutvikling. Yrkesidentitet er også koblet opp mot det å kjenne på stolthet, anerkjennelse, mestring og tilhørighet. Men hvordan utvikles yrkesidentitet hos førsteårs kokkelærlinger?

Dette er temaet for bacheloroppgaven til Veronica Kristiansen ved OsloMet. Hun fullførte studiene til å bli yrkesfaglærer for restaurant- og matfag våren 2020. Oppgaven ble publisert i antologien «Forskende yrkesfaglærerstudenter er tilbake» i august 2020.

Viktigheten av yrkesidentitet

Yrkesidentitet defineres som individets opplevelse av tilhørighet til et visst yrke. Kristiansen mener at yrkesidentitet er svært viktig.
– God yrkesidentitet skaper gjerne gode arbeidsplasser og arbeidsmiljøer. Har man det bra på jobb, gjør man det bra på jobb, forteller hun til SMAKmagasinet. – Viktigheten av yrkesidentitet er at man gjør hverandre gode. Man styrker, inkluderer, motiverer og engasjerer hverandre.

Yrkesidentitet er avgjørende for hvordan man klarer seg i arbeidslivet. Dette er noe av grunnen til at hun valgte å undersøke dette temaet nærmere.
– For meg var det viktig å se på når yrkesidentitet oppstår, hvorfor den oppstår, hvorfor den eventuelt ikke oppstår tidligere og hva vi eventuelt kan gjøre for at den skal oppstå tidligere.

Mestring og tilbakemeldinger er avgjørende

Kristiansen utførte intervjuer med fire førsteårs kokkelærlinger fra ulike bedrifter. De begynte å utvikle yrkesidentitet i løpet av det første halvåret som lærlinger. Alle informantene trakk frem mestring som den viktigste faktoren til utviklingen av yrkesidentitet. Når lærlingene får til oppgaver, og resultatene blir bra, øker stoltheten og motivasjonen.
– Arbeidsgiver bør derfor jobbe mye med å motivere og styrke førsteårs kokkelærlinger, sier Kristiansen. – La de få utfordringer de mestrer for å skape mestringsfølelsen. Å lykkes skaper nemlig yrkesidentitet.

I tillegg til utvikling, anerkjennelse og erfaring, er også tilbakemeldinger fra arbeidsgiver svært viktig. Dette gjelder både skryt for oppgaver de har gjort bra, men også tilbakemeldinger om hva de kan gjøre for å bli enda bedre og utvikle seg mer.
– Skulle de ikke mestre en oppave, gi dem gode tilbakemeldinger, forteller Kristiansen. – Da får de en forståelse, og sitter likevel igjen med en positiv erfaring, ved å vite at de trolig vil lykkes neste gang.

To ulike epoker

Ved spørsmål om skolen kunne gjort noe annerledes for tidligere utvikling av yrkesidentitet, ble det nevnt at skolen kunne vært noe mer yrkesrettet.
– Et mulig forbedringspotensial kan eventuelt være å gjøre undervisningen mer virkelighetsnær, for eksempel ved å få elevene mer ut i bedrifter, eller få bedrifter og andre fagfolk inn til skolen, sier Kristiansen. – Et tettere samarbeid med bransjene som går begge veier, både fra skolen sin side og bransjen sin side, kunne vært med på å skape og vekke interesse på en annen måte.

Likevel er det en enighet blant informantene om at det ikke er undervisningen som styrker eller svekker yrkesidentiteten. Skolen og arbeidslivet er to ulike epoker i livet, som byr på to vidt forskjellige identiteter. På skolen er de «bare» elever, med fokus på venner og skolearbeid, mens arbeidslivet byr på mer ansvar og et større alvor. I skolen var det ingen yrkesidentitet å kjenne på, fordi de ikke var ute i arbeidslivet ennå. Yrkesidentiteten kommer altså først når de begynner i arbeidslivet.

--