Hva spiser de eldste av oss i 2030?

+
Fremtidens mat for eldre bør være persontilpasset og rettet mot individuelle helsebehov. Leveringstjenester for mat for eldre må bli mer fleksible og i større grad tilpasset brukene, pekes det på i rapporten fra Nofima.

Hva påvirker måltidsvanene våre, og hvordan slår dette ut for den eldste delen av befolkningen? Dette spørsmålet har Nofima sett nærmere på, og resultatet er vel verdt å studere nærmere. I dag er over 200.000 nordmenn over 80 år. I 2030 vil dette tallet ha økt til 320.000.

Det er enkelte behov som må dekkes for å sikre at de eldre får en aktiv og sunn alderdom, slik at de kan bo hjemme så lenge som mulig. I den forbindelse spiller kostholdet en viktig rolle.

Motoriske ferdigheter kan gjøre det vanskelig for eldre å lage mat, men også ensomhet har stor betydning for eldres matvaner. Nofima publiserte i august en rapport om eldres motivasjon for valg av mat, og hvordan sosial setting påvirker hva eldre spiser.

Påvirker kostholdet

I et intervju med NTB forteller seniorrådgiver Ida Synnøve Bårvåg Grini at aldringsprosessen fører til endringer som påvirker kostholdet og matinntaket. Hun sier blant annet at smak kan oppleves annerledes og at spiseferdighetene kan svekkes. I tillegg kan motoriske ferdigheter gjøre det vanskeligere å lage mat på egenhånd. Sviktende hukommelse kan også skape problemer.

Ensomhet den største frykten

I forskningsrapporten har forskerne stilt ulike aldersgrupper spørsmål om hvordan de tror eldres matvaner kommer til å være i 2030. Hva kommer de til å spise? Hvordan kommer maten i hus? Hvilke hjelpemidler kommer til å benyttes?

Funnene viser blant annet at det er vanskelig for dagens eldre å forutsi sin egen fremtid. Det er også viktig å ha sosiale nettverk. Det å være ensom og det å ikke klare å håndtere sin egen hverdag er noe de fleste frykter.

Men én ting synes det å være bred enighet om i alle aldersgrupper: Selve maten som ligger på tallerkenen kommer ikke til å være stort annerledes enn den er i dag.

Behov for hjelpemidler

I rapporten understrekes viktigheten av å kunne bestemme selv. De eldre ønsker å bestemme hva de skal spise, og når de skal spise. Det bør altså legges opp til at maten leveres når eldre ønsker det. Dette vil etter hvert stille krav til økt fleksibilitet hos leverandører og tilbydere i markedet. For å få til dette, kreves det hjelpemidler. Maten bør være persontilpasset rettet mot individuelle helsebehov, og leveringstjenester må bli mer fleksible.

Digitale plattformer

Det vil fortsatt verdsettes å gå ut og treffes til sosiale måltider. Men forskerne tror også at flere eldre vil benytte seg av teknologi, slik at det vil være mulig å også møtes over en digital plattform – ikke bare fysisk. Spesielt etter koronapandemien ser vi muligheten for dette.

Digitale løsninger vil nok være mer utbredt blant eldre i 2030, og vil kunne hjelpe de eldre med å huske, og samtidig gjøre at de føler seg tryggere. I rapporten snakkes det for eksempel om et «tenkende» kjøleskap, som passer på at det ikke handles inn for mye mat, og som kan si ifra dersom maten nærmer seg utløpsdato.

ANNONSE