Hvordan er unge menneskers kostholdsvaner?

Myndighetene er opptatt av et sunt kosthold i befolkningen, og Helsedirektoratet har derfor utviklet kostråd. I faget mat og helse på ungdomsskolen lærer elevene hvor viktig det er å spise sunt og ernæringsmessig riktig. Men hvordan er egentlig kostholdet til dagens ungdom?

I bacheloroppgaven, som er skrevet av yrkesfaglærerstudenter i restaurant- og matfag ved OsloMet, ble kostholdsvanene til ungdom i 10. klasse undersøkt. Formålet med oppgaven var å finne ut om dagens ungdom spiser sunt, og om de kjenner til de norske kostholdsrådene. I tillegg ønsket yrkesfaglærerstudentene å finne ut hvorvidt det ungdommen lærer i undervisningen påvirker matvalgene de tar når de selv handler mat og drikke. Oppgaven ble publisert i antologien «Forskende yrkesfaglærerstudenter er tilbake» i august 2020.

Kartlegging av ungdommers spisevaner

Inntrykket til yrkesfaglærerstudentene er at ungdomsskoleelevene ser på mat- og helsefaget som mindre viktig enn andre fag. Nasjonale undersøkelser viser at norsk ungdom i stor grad ikke følger de norske kostholdsrådene, og de spiser for eksempel mindre frukt og grønnsaker enn anbefalt, og mer kjøtt, mettet fett og sukker. Bachelorstudentene utførte derfor en spørreundersøkelse på 10. trinn på to ungdomsskoler på Østlandet, for å kartlegge ungdommers matvaner.

Tradisjonelt kosthold

Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at 76 % av elevene spiser frokost, 90 % spiser lunsj og middag, og 53 % spiser kveldsmat. Til frokost, lunsj og kvelds er brødmat det vanligste, og til middag spiser de fleste rødt kjøtt. 26 % spiser mellommåltider, og da er godteri det vanligste.

Når det kommer til drikkevaner, er vann den foretrukne drikken til alle måltider. Til middag er sukkerholdige drikker på andreplass, men ellers er det hovedsakelig melk som er på andreplass.

I all hovedsak har altså elevene et tradisjonelt kosthold. Flertallet av elevene spiser grovt brød, frukt og grønnsaker hver dag, og vann er den foretrukne drikken. Dette kan i stor grad knyttes sammen med at det er foreldrenes matvaner som styrer kostholdet til ungdommene. Spørsmålet er derfor i hvilken grad mat- og helsefaget klarer å påvirke ungdommen til å gjøre gode valg når de selv kjøper mat og drikke.

Har liten påvirkning

Når det kommer til kostholdsrådene, viser undersøkelsen at kun 5 % av elevene kjenner til dem i stor grad. 28 % mener de er viktige, men kun 12 % følger dem. Når elevene kjøper mat selv, viser undersøkelsen at den viktigste faktoren for elevene er at de blir mette. Den nest viktigste faktoren er prisen på maten. Til sammen oppga kun 33 % at sunnhet er viktig. Dette betyr altså at mat- og helsefaget har liten påvirkning når ungdommen selv kjøper mat og drikke.

Mangel på kunnskap
Til tross for at ungdommen spiser relativt sunt, forteller de fleste ungdommene at de ikke kjenner til kostholdsrådene – og de som kjenner til rådene, følger dem ikke. Likevel mener en del av ungdommene at det er viktig å følge rådene. Dette kan tyde på at ungdommen har en formening om hva rådene er, men mangler konkret kunnskap. Årsaken til dette kan være at rådene ikke benyttes i undervisningen, eller at lærerne bruker andre begreper når de snakker om kosthold og ernæring.

Mangelen på kunnskap hos elevene kan også ha sammenheng med hvordan lærerne underviser. Kun 4 av 10 lærere i mat- og helsefaget har relevant utdanning, og antallet har sunket de siste årene. Dette kan tyde på at faget ikke klarer å formidle den kunnskapen som læreplanen beskriver, og at det er relativt tilfeldig hvilket innhold og hvilke læringsaktiviteter som benyttes i faget, til tross for at faget skal vektlegge kosthold og ernæring.