Gruppepress kan gi koronarisk

Under søndagsturen i finværet passerer du en nylig gjenåpnet kafe. Og der, på uteserveringen, ser du folk sitte som sild i tønne med hver sin latte, midt i verste pandemitid. Hva gjør at noen tar sjansene man ikke bør ta?

Forskning fra blant annet Nofima kan kanskje gi oss svar. Seniorforskerne Solveig Langsrud og Nina Veflen Olsen har sett på sosiale normer og sosialt press. Langsrud forsker på mikrobiologisk risiko, mens Veflen Olsen forsker på risikokommunikasjon.

Hva skal til for at du gjør noe du vet er farlig? Og kanskje viktigere; hva skal til for at du skal la være?

Ja til farlig mat hos svigermor

For å klargjøre bildet av sosiale normer og press, ble et testpanel forelagt ulike situasjonsbilder, som for eksempel en venns bryllup, besøk hos gode venner, første besøket hos kommende svigerforeldre, og middag på en skitten taverna i utlandet.

Panelet måtte så forholde seg til definerte typer mat, fra trygg og god mat til mat som potensielt kunne føre til alvorlig sykdom. Hvor er presset størst for å spise, og hva slags press gjør deg villig til å ta risiko? Ikke uventet ble presset hos «svigers» oppgitt som særlig sterkt.

Panelet oppga at momenter som smak og sannsynlighet for sykdom spilte viktige roller. Men det interessante er at sannsynligheten for at du vil spise potensiell farlig mat, øker i takt med gruppepresset. Enda mer interessant er det selve opplevelsen av gruppepress virker sterkere på deg enn opplevelsen av risiko ved å spise mat som du vet er farlig. Kostnadene ved å bryte en sosial norm oppleves altså sterkere enn kostnaden ved å spise mat du vet er risikabel.

Overførbart til korona

Forskerne mener at denne dynamikken er overførbar også til adferden vår under pandemien. Et eksempel: Hvis flertallet av befolkningen velger å følge myndighetenes oppfordring om å begrense unødvendige fritidsreiser, øker sannsynligheten for at også du velger å blir hjemme. Hvis du derimot opplever at «alle andre» gir blaffen i rådene fra myndighetene, øker sannsynligheten for at også du vil gi blaffen.

– Storsamfunnets stemme bør frem for å pålegge hver og en av oss et press for å oppføre oss «riktig». Ikke alle vil følge instruksene, men flere enn dersom minoritetsgruppers stemmer blir for tydelige, sier seniorforsker Nina Veflen Olsen til SMAKmagasinet.

– Samtidig har Covid-19-utbruddet – etter klare råd fra myndighetene og en bred offentlig debatt – ført til en ekstraordinær endring i sosiale normer hvor hele nasjoner har sluttet å håndhilse og gi klemmer.

– Når det gjelder vår studie, som handlet om sosiale normer knyttet til å spise den maten man får servert, kan man nok fortsatt oppleve å møte liten forståelse dersom man takker nei til en rosastekt hamburger eller rå spirer fordi man er redd for å bli syk, avslutter seniorforsker Solveig Langsrud.

Meld deg på SMAKmagasinets nyhetsbrev for å holde deg oppdatert på relevant bransjestoff.