Stort potensial for økologisk gourmetkylling
– Du skulle egentlig vært her på sommeren, for å se kjøkkenhagen i all sin prakt, smiler Marianne Olssøn til Hovelsrud Gård, da SMAKmagasinets utsending ankommer storgården på Norges største ferskvannsøy, en vakker torsdag i januar. Kyllingen herfra har gjort seg bemerket i bransjen, og nå har vi dratt til gards for å undersøke saken.
- Dato 28.03.19
- Tekst Thomas X. Floyd
- Foto Rakel J. Berg / Thomas X. Floyd
– Vi ser et stort potensial for økologisk kylling, fortsetter Marianne, i det vi blir tatt med på en omvisning i kyllinghuset, som ligger sju-åtte steinkast fra funkislåve og hovedhus. Kyllinghuset, som ble bygget på tidlig 1960-tall, er landets eldste i sitt slag.
Inne er det imidlertid topp moderne, med alt som skal til for at en økologisk kylling skal trives. Det siste er et nøkkelord i økologisk drift.
– Dyrevelferd og bærekraft blir stadig viktigere for stadig fler. Derfor tror jeg at økologisk drift har fremtiden for seg.
Odel og eie
Marianne Olssøn er odelsjenta til Hovelsrud Gård, og tok over driften sammen med sin husbond Are i 2007. Marianne, som i likhet med mannen er utdannet jurist, hadde da jobbet i ti år hos regjeringsadvokaten i hovedstaden. Men nå var tiden kommet til å ta opp arven som femte generasjon på gården.
Hovedhuset, som ligner mer på herregård enn hus, var det første som ekteparet ga seg i kast med. Huset ble tilbakeført til original stand, og fremstår i dag som det gjorde da det var nytt, i 1847. Så var det hagens tur, som også har blitt til en tro kopi av 1800-tallsutgaven, med sine over 40 eplesorter og historiske bær og busker. Så ble det da også kulturvernpris fra EU i 2014.
PS: Gårdens egen eplejuice og stikkelsbærsyltetøy kan du kjøpe i gårdsbutikken.
Den økologiske kyllingen er imidlertid av nyere dato.
– Vi fortsatte den tradisjonelle kyllingdriften da vi tok over gården. Men så dro vi på inspirasjonstur til broderfolket, og besøkte en økologisk drevet kyllinggård. Da så vi hvor fremtiden lå, forteller Marianne.
Så, for halvannet år siden ble driften lagt om, etter først å ha sikret distribusjon for det nye produktet gjennom NorgesGruppen. I dag selges to tredjedeler av gourmetkyllingen via dagligvare på Kiwi. Den resterende tredjedelen går til serveringsbransjen, blant annet til Maaemo, som som ifølge ryktene er er svært så fornøyde.
Stort og fritt
– Økologisk kylling skal være saktevoksende. Hos oss har vi satset på Rowan Ranger; en kylling som er spretten, livlig og har sterke bein. I tillegg kreves det at kyllingene har god plass og tilgang til uteareal. Fôret må være økologisk det også, selvfølgelig, forklarer Marianne.
Kyllinghuset på Hovelsrud er delt inn i seks avdelinger, slik at det blir plass til flere aldersgrupper samtidig. Her lever fuglene blant leker, høyballer og vagler. Egen veranda har de også. Når været tillater, koser dyrene seg helst utendørs.
– Men de løper i dekning for flyene til og fra Gardermoen. Kanskje tar de feil av Boeing og hønsehauk?
Godkjenning
Som økologisk kylling bærer fuglene fra Hovelsrud Debio-merket. I tillegg var Hovelsrudkyllingen den førstekyllingen som fikk Dyrevernalliansensdyrevernmerke.
– Det merket er vi veldig stolte av. Økologisk drift krever både mer arbeid, mer plass og lavere produksjon. Likevel klarer vi å levere 1000 kyllinger i uka. Det er ikke dårlig!
Mer enn kylling, men mest kylling
Vel ute av kyllinghuset ser vi den lave vintersolen skinne over Toten og Mjøsa. Rundt oss ligger snøen hvit på de enorme åkrene. Hovelsrud er nemlig også stor på kornproduksjon.
– Det er i grunn uvanlig at det er så klart og fint i januar, kommenterer Marianne. – Men, likevel, du skulle sett hagen på sommerstid!
Om Hovelsrud Gård
- Hovelsrud Gård på Helgøya i Mjøsa drives av kyllingbonde Marianne Olssøn med familie.
- På gården går kyllingene fritt ut og inn i en stor hage. På utearealet spiser de gress og kløver. Kyllingene får også salat og urter fra gårdens kjøkkenhage. Kyllingene har bedre plass enn kyllinger flest, de får ha en naturlig døgnrytme, og kyllinghuset har vinduer og dagslys. Huset har også en vinterhage hvor kyllingene kan kose seg utendørs i ly for sol og regn.
- Kyllingene er av rasen Rowan Ranger, som er en mer saktevoksende rase enn den som er mest brukt i konvensjonell produksjon. De får tildelt grovfôr, og kan sysselsette seg med miljøberiking i ulike former. Kyllingene har blant annet vagler og plattformer, torv til å støvbade og rote i, kasser til å gjemme seg under, samt hakkeblokker, halmballer og greiner.
Kilde: dyrevernmerket.no
