Hvordan få barn til å spise mat de ikke liker?

Barn må smake på en matvare minst ti ganger før man kan si at de liker den eller ikke, ifølge professor i psykologi.

Silje Steinsbekk, professor i psykologi ved NTNU, forsker på barns spisevaner. Hun har gjennomført en studie som nylig ble publisert i International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity. Forskningsfunnene står omtalt på Gemini.no.

En av fire er kresne

Studien til Steinsbekk viser at en av fire barnehagebarn kan defineres som kresne i matveien. Noen av disse er kresne fra de er helt små og vokser det av seg; halvparten av de som var kresne da de var fire, var det ikke lenger da de var seks. Den andre halvparten utvikler kresenhet etter hvert. Jevnt over er kresenhet synkende etter hvert som barna blir eldre.

Arvelig kresenhet

Barn som generelt er mer sensitive for smak, lukt og berøring, har større risiko for kresenhet. Opp mot 70 prosent av kresenheten kan forklares med gener, viser tvillingstudier. Et kresent barn innebærer ofte foreldre som har vært eller er kresne selv. Selv om kresenhet kan ligge i genene, er det viktig å legge til rette for at barnet kan lære seg å like et større utvalg av mat. Kresne barn kan begynne å kvie seg for å delta i sosiale sammenhenger som innebærer at de må spise.

De følgende rådene er gode å ha for alle som serverer mat til barn, ikke minst barnehageansatte. 40–60 prosent av maten barna spiser i løpet av en dag, inntas i barnehagen.

Seks gode råd til måltider med barn

1. Barn skal aldri tvinges til å spise, men de må ofte oppfordres til å smake.
   Det er lov til å spytte ut maten, men man må smake på den først.
   
   
2. Barn må smake på den samme matvaren ti til femten ganger før det er mulig å si om de liker den.
   Jo eldre barna blir, desto viktigere blir det å smake flere ganger. Eksponering har en effekt. Det lønner seg å la barna smake på mye forskjellig mat gjentatte ganger fra de er små.
   
   
3. Voksne kan påvirke kresenhet.
   Det kan være nødvendig å stå i barnets ubehag når det blir eksponert for mat det gir uttrykk for at det ikke liker. Forskerne oppdaget det var mindre sannsynlig at barna utviklet kresenhet over tid hvis foreldrene var flinke til å skape rammer og struktur rundt måltidene.
   
   
4. Lek med maten og skap nysgjerrighet.
   Steinsbakk oppfordrer til å være leken i sammenheng med måltidene. Involver barnet og oppfordre til nysgjerrighet rundt mat. Barn får lettere et positivt forhold til mat dersom de får lov til å være med på å lage maten og smake underveis.
   
   
5. Belønning for å smake.
   Belønning for å smake kan være en god idé. Belønningen bør imidlertid ikke være mat eller godteri. Man kan lage et belønningsskjema, der et visst antall kryss gir en premie.
   
   
6. Utnytt at barnet er sulten.
   Når man er sulten, kan man være mer åpen for mat man ellers ikke er så glad i. La for eksempel barnet smake på en grønnsak mens det venter på måltidet.

Måltidskonseptet Mat for minsten har som filosofi at barnehagebarn skal få smake på mye forskjellig mat. Det er i tillegg lagt opp til at de deltar i tilberedningen av maten.