Anbefalt øl til julens desserter

For en som «fikk» multestedene fra sin far som bryllupsgave, er juledesserten multekrem og hjemmebrente krumkaker. Hvordan «får» man multeplasser? Vel, der jeg kommer fra, vokter man multeplassene sine som om det var statshemmeligheter.

Min far hadde tatt for seg kart, markert sine beste multeplasser med gul markeringstusj – og laminert kartene! 

Multekrem, multe med fløte, multepancotta og multeis er blant tradisjonelle og mer moderne varianter av juledessert i dagens samfunn. Jeg setter pris på en god multetur, og synes bestemt å kunne smake været den sommeren i juledesserten. For meg er det multekrem som gjelder. Aller best smaker den med bockøl. 

Tungt

Uansett hvor tung julemiddagen er, er det alltid plass til litt dessert. Vi liker det tungt når det kommer til desserten også: Sjokoladekonfekt, karamellpudding, riskrem med rød saus, er gjengangere på norske julebord, gjerne servert med søte dessertviner. I år synes jeg du skal teste øl til desserten.

I den tradisjonelle norske julen, har måltidet vært preget av det vi kunne høste – og konservere, i tiden fra innhøsting til jul. Røde bær blir til rød saus og som friskt tilbehør til middagen, mens multer, høstet på tur i fjell og vidde, blir desserten. Vi spiser naturen, slik vi har levd med den gjennom året.

Julens krydder

Mange av oss forbinder julen med krydder som kanel og kardemomme, safran og nellik. I øl lever disse smakene, selv om de sjelden er tilsatt krydderiene, men smaksaromaene er drevet fram av gjær, malt eller humle. Det finnes øl som smaker av nellik, frukt eller sitrus. Det blir ikke jul uten disse luktene! Det blir ikke jul uten disse øltypene i hus. 

Ønsker du et øl som kan passe til lussekattene? Gå for en gjærdrevet, lys saison, gjerne en variant uten frukttilsetninger som er så populært akkurat nå. Sats heller på en tradisjonell belgisk saison. Den smaker litt jul, ved at gjæren har gitt den en aroma av nellik.

Det er mye vi kan takke global handel for. Det gjelder ikke bare gavebestilling på internett i november, det gjelder også seilskuter på 1500-tallet og te, porselen og krydder brakt vestover av Østindiakompaniet og handel fra det britiske imperiet på 1800-tallet. 

Christmas pudding

Har du en svigerfar med en hang til å flambere pudding? Da er du i mål. Da har du levd! Plum pudding er det tradisjonelt få i Norge som spiser, og britene spiser den 1. juledag.

Den kokte puddingen er stinn av rosiner, aprikoser, nøtter, fett, sitrusskall, revne epler og mandler – og brandy. Dette er en dessert som nærmest er selvantennelig, etter å ha regelmessig blitt dynket i sprit gjennom hele førjulstiden.

Flambering av plum pudding gjøres ved å helle sprit over puddingen og tenne på. Dette er ikke for puddinger. Heller ikke ølvalget er til å kimse over. Her ville jeg testet en alkoholtung barley wine.

Aldri hørt om barley wine? Navnet betyr, direkte oversatt «byggvin». På mange måter er det ganske så riktig: Ølet kan være opp til 16 prosent og gjerne mer, dersom ølbryggeren har klart å få til riktig utgjæring. Det river litt i neseveggene på grunn av alkoholstyrken. Dette er en perfekt ølkombinasjon til julepudding, med tung maltsmak, mye sødme og toner av tørket frukt, aprikos og plommer.

Riskrem og karamell

Velger man mer tradisjonelt, slik som krembaserte desserter, kommer gjerne ølsommelierene med bockøl. Bockøl er fabelaktig til bløtkake, multekrem og riskrem. Karamellpuddingen kan både komplementeres med en tjukk porter med toner av vanuilje, kaffe og karamell, men aller helst ville jeg testet den med en rød eller brun flamsk surøl.

Anbefalinger

Forslag til øl- og dessertkombinasjoner:

  • Multekrem med Aas bockøl
  • Riskrem med rød eller brun flamsk
  • Karamellpudding med en kaffedominant porter eller imperial stout. Er man glad i surøl, rød eller brun flamsk øl, kan man teste det som en kontrast.
  • Christmas pudding med Nøgne Ø #100 eller Tors Hammer fra Ægir.
  • Sviskegrøt med fløte kler en juleøl med mye smak av tørket frukt, malttoner og smak av aprikos og plomme. 

 

 

Unni Irmelin Kvam

Unni Irmelin Kvam er utdannet ølsommelier og historiker. Hun er kjøkkenbenkbrygger i Micro Maid / Bitch Craft. Micro Maid er et entusiastisk, lite hjemmebryggeri som har hårete mål om å brygge det beste øl som noensinne er laget i hele universet.

Hun holder «brygg-hjemme-hos»-kurs for å vise hvordan man kan brygge øl på et leilighetskjøkken. Hun er opptatt av historiske bryggetradisjoner og bruk av vekster fra naturen i ølbryggingen. Hun skriver om øl på facebook.com/micromaid og kaller det «ikke rosablogg», men mentalhygiene.

 

Denne artikkelen ble publisert for første gang i desember 2017.

ANNONSE