Frukt og grønt tilbake i vekst

To ganger i året inviterer Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) til fagdag. Her legges de ferskeste tallene på bordet, og bransjen samles rundt ett felles mål: å få nordmenn til å spise mer frukt og grønt. På høstens fagdag var bildet stabilt – men hva viser utviklingen nå?

Etter flere år med stagnasjon og nedgang peker pilene igjen oppover.
– Tallene for 2025 viser en forsiktig, men tydelig vekst, særlig drevet av frukt og bær, sa analysesjef Tore Angelsen i OFG på vårens fagdag 19. mars. – Samtidig holder grønnsakene stand, mens norskandelen styrker seg.

Frukt og bær trekker opp

Det er særlig innen frisk frukt vi ser de største utslagene. Kategorien økte med 6,6 prosent i 2025, med sterk vekst for blant annet melon (+15 %), avokado (+6,5 %) og kiwi (+53 %).
– Dette viser hvor raskt trender og sosiale medier kan påvirke hva vi spiser, forklarte Angelsen og pekte på TikTok-trenden med å spise kiwi én time før leggetid.

Også epler er på vei opp – særlig de norske, som øker med hele 16,8 prosent til sitt høyeste nivå noensinne. Samtidig er det bær som virkelig skyter fart. Kategorien vokser med 16 prosent totalt, drevet av blant annet en kraftig økning i blåbær.

Stabilt på grønt, men mer norsk

Grønnsakskategorien er stabil, med en svak vekst på 0,3 prosent. Men bak de flate tallene skjer det likevel noe.
– Norskandelen øker i flere kategorier, blant annet for gulrot, forklarte Angelsen. – Også tomat og agurk holder volumet, med en økende norskandel.

Totalt øker volumet av frukt og grønt med 3 prosent, mens norskandelen vokser med 7 prosent. Det samme bildet ser vi for poteter: litt ned i volum, men tydelig opp for norsk.

Skal veksten fortsette, må det imidlertid mer til enn gode tall alene. 

Et felles løft

Grøntløftet er ett av tiltakene som skal bidra til videre vekst. Her samarbeider aktører på tvers av hele verdikjeden, med et tydelig mål: å øke konsumet frem mot 2035.
– Vi ser allerede effekt, sa Anne-Mette Johnsen i Stiftelsen Norsk Mat. – De som har sett kampanjen, blir mer bevisste og velger oftere norske grønnsaker.

Særlig de unge peker seg ut. De har høy tillit til Nyt Norge-merket, er mer opptatt av norsk opprinnelse – og mer villige til å betale for det.
– Klarer vi å ta med oss denne generasjonen videre, har vi et godt utgangspunkt. Men det krever innsats fra hele bransjen.

Forbrukeren i krysspress

Samtidig handler det ikke bare om vilje. Forbrukeren står i et krysspress av hensyn og valg.

Interessen for et sunt kosthold er størst blant kvinner, personer med høy inntekt og utdanning, og i storbyene.
– Frukt og grønt er faktisk viktigere enn pris når vi velger butikk, forklarte forskningsleder Alexander Schjøll ved SIFO.

Likevel oppleves pris som en barriere. Samtidig må forbrukeren balansere helse, bærekraft, tid, smak og preferanser – ofte i én og samme beslutning.
– Det er rett og slett krevende å være forbruker i dag, sa Schjøll.

En mulighet for serveringsbransjen

Markedet er i bevegelse, men vaner utvikler seg gradvis. For serveringsbransjen kan dette innebære både utfordringer og muligheter. Økt oppmerksomhet rundt kosthold, bærekraft og råvarevalg har bidratt til at flere gjester etterspør retter med større innslag av grønnsaker og sesongbaserte råvarer. 

Samtidig peker flere aktører på betydningen av å gjøre grønne valg mer tilgjengelige for gjestene. Digitale verktøy, som for eksempel grøntinnsikt.no, er utviklet for å gi bedre oversikt over utviklingen og støtte beslutninger knyttet til meny og innkjøp. Erfaringer fra bransjen tyder på at menyoppsett, merking og tilgjengelighet påvirker hvilke retter gjestene velger.

• Les også: Kjøttetere er mer sosiale