Språk som inngang til yrkesfaglig mestring

Årets fagdag for restaurant- og matfag (RM) og salg, service og reiseliv (SSR) ble arrangert av OsloMet 8. januar, med språk som gjennomgående tema. Yrkesfaglærere, skoleledere og representanter fra opplæringskontor var samlet for å dele forskningsfunn, undervisningserfaringer og konkrete grep som kan styrke elevenes språkutvikling. Gjennom dagen ble det tydelig at språk ikke bare er et hjelpemiddel i undervisningen, men en grunnleggende forutsetning for faglig utvikling, sosial deltakelse og yrkesidentitet.

Språk er tett koblet til yrkesidentitet, og å mestre fagspråket er en forutsetning for å kunne delta i det yrkesfaglige fellesskapet. Halvor Spetalen, dosent ved OsloMet, viste hvordan fagspråket i RM og SSR ikke bare handler om teori, men også er en del av det daglige samspillet med både kolleger og kunder. Elever som lærer å sette ord på teknikker og prinsipper, utvikler dybdeforståelse og kan bruke kunnskapen fleksibelt i ulike arbeidssituasjoner.

Å navnsette prosesser og begreper gir mulighet for refleksjon og kvalitet i yrkesutøvelsen. Det gir elevene verktøy for å ta eierskap til faget sitt, og gjør det lettere å overføre kunnskap fra én kontekst til en annen. Enten det handler om å forklare hvordan man lager en saus eller hvordan man bygger tillit i et kundemøte, blir språket et bærende element i både faglig trygghet og profesjonell kommunikasjon.

Språklige utfordringer – status og innsikt fra lærere

Høsten 2025 gjennomførte Spetalen en spørreundersøkelse blant yrkesfaglærere i RM og SSR, hvor han kartla språklige utfordringer i klasserommene. Tre hovedutfordringer pekte seg ut: begrensede norskferdigheter, lese- og skrivevansker og generell utvikling av fagspråk. Mange elever forstår ikke hvorfor fagspråk er viktig, og lærerne etterlyser både bedre kompetanse og større systematikk i arbeidet med språkutvikling.

Over halvparten av lærerne oppgir at mer enn 50 prosent av elevene deres har én eller flere av disse utfordringene. I RM handler det ofte om misforståelser knyttet til oppskrifter, hygiene og prosedyrer, mens det i SSR handler om kundeservice, refleksjon og dokumentasjon. Mange lærere står alene i dette arbeidet og mangler både tid og egnede verktøy.

Ingeborg Ribu, førsteamanuensis ved OsloMet, fortalte at det i gjennomsnitt er to til tre elever i hver klasse som har lese- og skrivevansker. Hun understreket et tydelig behov for mer systematisk tilrettelegging, bruk av digitale hjelpemidler og en styrkebasert tilnærming i undervisningen.

Ordforråd, begreper og begrepsforståelse hos andrespråkselever

Kjersti Skappel Price, universitetslektor ved OsloMet, viste hvordan lærere kan styrke begrepsforståelsen hos elever med norsk som andrespråk. Mange elever har faglig forståelse, men mangler de norske ordene, og det er da viktig å bruke undervisningsverktøy som bilder, temakort og konkrete situasjoner i undervisningen. Ved å variere læringsformene og bruke elevenes førstespråk som støtte, øker både motivasjon og forståelse. Skappel Price pekte også på betydningen av at elever møter begreper i flere sammenhenger, et prinsipp som kalles «message abundancy».

Katarina Hundal, seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), presenterte sju prinsipper for integrert språk- og fagopplæring. Undervisningen bør være dialogisk, praksisnær og kognitivt utfordrende, elevene bør få bruke hele sitt språklige repertoar, og lærerne må samarbeide på tvers av norskfaget og yrkesfagene. Hundal påpekte at overføringsverdien oppstår når språkopplæringen er knyttet til autentiske situasjoner, og løftet også frem vurdering som en sentral del av språkutviklingen: Elevene må forstå hva de mestrer, og hva de må øve mer på.

Dybdelæring og språk er gjensidig forsterkende

Som Spetalen begynte fagdagen med å vise, er språk og dybdelæring tett sammenvevd. Dybdelæring handler om å utvikle varig forståelse og evne til å anvende kunnskap på tvers av situasjoner. Det forutsetter at elevene kan snakke om det de gjør, forstå hvorfor det gjøres, og begrunne faglige valg.

Gjennom begrepskart, fagsamtaler, overføringssamtaler og problemorienterte oppgaver kan lærere legge til rette for slik forståelse. Språket blir dermed ikke bare et mål i seg selv, men også et verktøy for å utvikle både faglig dømmekraft og yrkeskompetanse.