Tolvte generasjon i tunet- Lien Fjellgard byr på fjellro og vedfyrt pizza

Helt øverst i seljordbygda Svartdal driver Tov-Eirik Lien en gjestegard med dype historiske røtter. På Lien Fjellgard får gjestene fjellmat, fred – og følelsen av å eie sitt eget telemarkstun med Olavsrose, for et døgn eller to.

Lien Fjellgard er et sted du kan ha helt for deg selv – kun delt med vertskapet, som sørger for ekte mat og eksemplarisk gjestepleie.
– Når grupper kommer til gards – enten de er fem eller femti – får de hele tunet til disposisjon. Vi liker ikke å blande gjester. Det har liksom blitt varemerket vårt, i tillegg til stillhet, ro – og raus servering. Når folk drar herfra, skal de slippe å måtte stoppe på bensinstasjonen for å kjøpe pølse, sier Tov-Eirik Lien.

Pandemi og pionerånd

Sammen med kona Merethe har han drevet det unike stedet siden 2020. Da sa begge opp trygge jobber, flyttet hjem til slektsgården – og satset alt på gjestepleie.
– Og så kom pandemien som et slag i ansiktet. Da lurte vi på om vi hadde gjort noe dumt …

Men ressursene var der: tusen mål skog ga flis og inntekter, og egen sauedrift sørget for kortreist mat. Nå bruker han både lam, kalv og elg på menyen – og røyker fjellauren selv.
– Etter pandemien kunne vi satse fullt og helt på destinasjonsutvikling – noe som har fungert rimelig greit, sier Tov-Eirik beskjedent.

Google-anmeldelsene sier sitt: med over 50 vurderinger og en snittscore på 4,8 av 5 er det mange som lar seg begeistre.
– Vi lever primært av jungeltelegrafen, pluss tilstedeværelse på sosiale medier. Det finnes ikke bedre reklame enn fornøyde gjester, konstaterer han.

Gården har i dag 60 sengeplasser fordelt på 27 rom, og bespisningsplass til 85. Lien og kona driver stedet sammen med to ansatte, og tilbyr både kurs og konferanse, selskaper, bryllup og utendørsaktiviteter. Sommerhalvåret er alltid fullbooket – vinteren mer utfordrende.
– Det er der vi legger fokuset fremover!

Fra maskinrom til kjøkkenbenk

Tov-Eirik jobbet tidligere som anleggsleder og maskinfører, men matinteressen har alltid vært sterk. Det har også gjestgiverinstinktet – preget av foreldre som allerede på 1980-tallet gjorde stedet til en av landets første besøksgårder, for å finansiere en sårt tiltrengt restaurering. Resultatet ble et ekte telemarkstun, med Olavsrosa som kvalitetsstempel.

De små tømmerbygningene med torvtak ligger langs en fjellskrent 700 meter over havet – og skaper en atmosfære som rett og slett må oppleves.

Tolvte generasjon på tunet

Lien Fjellgard har gått i arv fra far til sønn siden tidlig 1600-tall, noe som gjør Tov-Eirik til tolvte generasjons bonde på stedet. For dette er fortsatt en aktiv gård – med 72 vinterfôra sauer, overvåket og styrt med hjelp fra to ivrige Border Collier.
– Men jeg får god hjelp av GPS-en og, erkjenner bonden til Lien.

Pizzaen, da? Jo da – den stekes i egen vedfyrt steinovn, og har blitt et populært, nærmest eksotisk innslag på en ellers telemarkspreget meny. Men den – og alt annet – er forbeholdt gjestene.
– Dette er ingen restaurant du kan stikke innom – maten er en del av helhetsopplevelsen, forklarer Tov-Eirik. – Men når vi først serverer, skal det være skikkelig.