Søl kan bli gull for Norge
Forskere har lykkes med å dyrke rødalgen søl (Palmaria palmata) i utslippsvann fra landbasert lakseoppdrett. Det kan bli et viktig bidrag til bærekraftig matproduksjon, nye næringer og lokal verdiskaping. For serveringsbransjen kan det bety tilgang på flere norske råvarer – med dokumentert klimaeffekt.
- Dato 18.12.25
- Tekst Thomas X. Floyd
- Foto Lars Åke Andersen/Nofima
Norge satser tungt på landbasert oppdrett med resirkulerende akvakultursystemer (RAS), men renseutfordringer og avfallsstrømmer gir hodebry. Nå viser nye forskningsresultater fra Nofima at næringsstoffene i utslippsvannet kan brukes til å dyrke rødalgen søl (Palmaria palmata) – en råvare som allerede benyttes i mat og snacks internasjonalt.
– Dette kan bli en vinn-vinn for både miljøet, lakseprodusenter og nye bedrifter, mener seniorforsker Philip James ved Nofima.
Forsøket er gjort med vann fra SalMars anlegg, og viser at en blanding av 50 prosent RAS-utslippsvann og 50 prosent sjøvann gir best vekst og fjerning av nitrogenforbindelser. Søl vokser også godt i saliniteter fra brakkvann til fullverdig sjøvann.
Tre fluer i ett smekk
Resultatene fra prosjektet ValueSøl viser at næringsinnholdet i utslippsvannet fra norsk RAS-produksjon kan teoretisk brukes til å produsere rundt 25 000 tonn søl årlig – bare ved å utnytte restene fra de cirka 100 000 tonn laksefôr som brukes i dag. Det vil være et betydelig bidrag til norsk algedyrking, som til nå har vært marginal.
Alger som søl fungerer også som biologiske filtre som fjerner nitrogen, fosfat og andre stoffer fra vannet. Dermed får man både renset prosessvannet og produsert råvarer i én og samme operasjon. Det åpner for nye verdikjeder og lokal produksjon med lavt arealavtrykk.
– Vi jobber nå med å analysere om algene også kan inneholde uønskede stoffer fra resirkulert vann, forteller James.
Hva betyr dette for serveringsbransjen?
Selv om algedyrking ikke skjer i restauranten, har utviklingen klar relevans for serveringsbransjen. Rødalgen søl (Palmaria palmata) brukes allerede i matprodukter både internasjonalt og i Norge – som smakstilsetning, topping og snacks.
- Søl har naturlig høyt innhold av glutaminsyre og gir en tydelig umami-smak, som forsterkes når den tørkes eller stekes lett – og gir assosiasjoner til røkt kjøtt eller bacon.
- Flere aktører bruker søl i flak, pulver eller chipsform – som topping på salater, supper eller som del av et smaksrikt kryddermiks.
- Søl har et relativt høyt proteininnhold og inneholder viktige mineraler som jod og kalium – og kan bidra til variasjon i grønn og sjøbasert matlaging.
I Irland og Skottland er søl allerede tatt i bruk i produkter som «seaweed bacon», saltkrydder og sjøsnacks – uten behov for tunge prosesseringstrinn. Også norske produsenter som Lofoten Seaweed eksperimenterer med søl i kombinasjon med lokale råvarer.
For kokker og innkjøpere representerer dette en mulig ny ressurs: en norsk, naturlig umamibærer med lavt klimaavtrykk og god fortelling. Når produksjonen skjer på restvann fra lakseanlegg, forsterkes bærekraftgevinsten.
Internasjonal inspirasjon
Tilsvarende konsepter er allerede i gang i land som Canada, Irland og Sør-Korea, der man kombinerer fiskeoppdrett med dyrking av makroalger og skjell i såkalte integrerte systemer (IMTA – Integrated Multi-Trophic Aquaculture). I Canada brukes sukkertare og blåskjell til å absorbere næringsstoffer fra laksemerder, og resultatene har ført til både bedre vannkvalitet og nye produkter for markedet.
I Sør-Korea, som er verdens nest største produsent av tang og tare, kombineres fisk, tare og skjell i store kystsoneanlegg, og produktene brukes i alt fra mat til kosmetikk. I Irland pågår pilotprosjekter i Bantry Bay, der søl og tare dyrkes sammen med laks og brukes kommersielt.
– Når det gjelder hvor langt Norge har kommet sammenlignet med andre land, tror jeg at landbasert tankdyrking av søl er mer utviklet i USA, Irland og Portugal. Men det finnes ennå ingen storstilt kommersiell produksjon noe sted, så vi ligger ikke langt bak. I tillegg er vår landbaserte oppdrettsproduksjon av laks mye, mye større enn noe annet sted, så potensialet her er enormt – dersom vi klarer å møte utfordringene ved å etablere en industri, sier James til SMAKmagasinet.
Kan gi ny industri
– Hvis vi får til trygg og effektiv produksjon, kan dette bli starten på en ny marin bioindustri i Norge, mener James.
Både NMBU og SalMar er partnere i prosjektet, som er støttet av Regionale forskningsfond Arktis. Neste fase handler om å analysere kvaliteten på søl dyrket i sjø versus resirkulert vann – med tanke på næringsinnhold, farge, smak og mulige tungmetaller.
