Matsvinnloven: Nye krav, større veiledningsbehov

Under årets KuttMatsvinn-konferanse ga statssekretær Hanne Berit Brekken i Landbruks- og matdepartementet (LMD) status for det nye rammeverket som berører hele verdikjeden for mat- og offentlig sektor. Matvett kommenterer hva som kom fram fra myndighetene.

– Matsvinn står for nesten ti prosent av globale klimagassutslipp. Norge har mål om å halvere matsvinn innen 2030, men utviklingen går for sakte. På denne bakgrunnen vedtok Stortinget i juni en matsvinnlov. Mattilsynet er godt i gang med å utarbeide utfyllende regelverk til loven, informerte Brekken fra talerstolen.

Formålet med den nye loven er å fremme bedre ressursutnyttelse ved å forhindre at næringsmidler går til spille.

Behov for veiledning

Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett, utdyper:
– I 2024 overleverte Matsvinnutvalget, nedsatt av klima- og miljøministeren og landbruks- og matministeren og ledet av NHO Mat og Drikke, sine anbefalinger til myndighetene. Mange virksomheter har allerede rutiner for nedprising av varer med kort holdbarhet, og donasjoner til matsentraler er ganske utbredt. Likevel, mye mat doneres fortsatt ikke. Når kravene blir lovpålagte, øker behovet for veiledning om trygg og god donasjon, sier hun.

Med en matsvinnlov blir arbeidet mer systematisk, men det stiller også større krav til virksomhetene.
– Foreløpig er det en rammelov. Mattilsynet jobber nå med forskriftsarbeidet som skal overleveres til departementet i mars neste år. De vurderer blant annet aktsomhetskrav og redegjørelsesplikt, som innebærer at alle virksomheter som selger og serverer mat skal foreta risikovurderinger, ha oversikt over egne matsvinndata og gjennomføre tiltak som skal redegjøres for på nettsider, i rapporter eller liknende. Loven trer trolig i kraft i januar 2027, legger Schrøder til og råder bedrifter til å forberede seg godt. Hun fremhever Bransjeavtalen som et viktig verktøy, og denne avtalen skal revideres parallelt med forskriftsarbeidet for å virke gjensidig forsterkende og understøttende til loven.

Bransjeavtalen

– Statssekretæren understreket også viktigheten av å revidere Bransjeavtalen som et sentralt virkemiddel. Her vurderes blant annet hvordan offentlig sektor kan inkluderes, hvordan flere bedrifter kan forpliktes og hvordan man kan nå bedre ut til forbrukerne, sier hun, og fortsetter: – Bransjeavtalen har som mål å halvere matsvinnet i Norge i alle ledd, noe man som tilsluttet forplikter seg til. Vi kjenner ikke det endelige omfanget av det nye lovverket ennå, men er man med på Bransjeavtalen får man hjelp til modeller for beste praksis og veiledning i rapportering, og kommer i forkant av planverket, sier hun og legger til at per i dag koster det ikke noe å tilslutte seg avtalen utover egeninnsats, som i stedet på sikt sparer penger.

LMD har tatt initiativ til å revidere Bransjeavtalen. Statssekretæren ønsker at flere blir med, da det viser seg at de som er tilknyttet kutter mer matsvinn enn de som ikke er med.
– Ja, undersøkelser Matvett og NORSUS har gjennomført, viser dette. Oversikt over matsvinn gir innsikt i årsaker, slik at man kan finne effektive løsninger. I tillegg vil Matvett følge opp bedrifter tilsluttet Bransjeavtalen, mens Mattilsynet vil bidra i implementeringen av det nye lovverket, forklarer Schrøder.

En forsterket bransjeavtale skal virke sammen med forskriftene for å halvere matsvinnet innen 2030.
– Matsvinnutvalget har levert sin anbefaling til revidering av Bransjeavtalen, som blant annet foreslår å inkludere offentlig sektor som avtalepart på lik linje med privat sektor. Dette arbeidet er i gang, og det er nå opp til avtalepartene å bli enige, sier kommunikasjonssjefen i Matvett.

Matsentraler i satsningsfokus

Under konferansen opplyste Brekken at landets åtte matsentraler i fjor distribuerte 6000 tonn mat, tilsvarende cirka ti millioner måltider.
– Potensialet er stort, for det kastes i dag rundt 148 000 tonn fra mat- og serveringsbransjen, la hun til.

Matvett forklarer:
– Donasjon blir nå lovpålagt for bedrifter i matindustri og grossistleddet, noe som vil bidra til at matsentralene får mer mat, sier Schrøder.

Statsråden i LMD informerte også at donasjoner til matsentraler har økt med 300 prosent siden 2017, da Bransjeavtalen ble underskrevet.
– Dette beviser at Bransjeavtalen virker, og nå har vi matsentraler over hele landet, som betyr mye for fordeling av donert mat i hele Norge, sier hun.

Statsråden sa også at den rekordhøye satsingen på 25 millioner kroner i støtte til matsentralene foreslås opprettholdt i 2026, og i alternativt budsjett får de enda mer.
– At myndighetene har økt støtten, har vært avgjørende, sier Schrøder ettertrykkelig.

Tidsriktig område

Matvett merker økt satsing på matsvinn nasjonalt og i Norden.
– Nordisk Ministerråd har jobbet jevnlig med matsvinn, men har nå opprettet en egen ressursgruppe med både fageksperter og myndighetsorganer i hele Norden. Det er fint med nordisk samarbeid, og Matvett er også med i EU-plattformen på matsvinn. Fokuset på matsvinn er overalt, men samarbeid om effektive løsninger må videreutvikles og flere må med i arbeidet, understreker hun.

Som vanlig har Matvett travle dager.
– Vi jobber særlig tett opp mot serveringsbransjen og har et eget samarbeid i denne sektoren med KuttMatsvinn Servering med en fyldig verktøykasse for hvordan de kan kutte matsvinnet sitt. Virksomhetene som er med her får også god veiledning i å oppfylle kravene i det kommende rammeverket, og vi anbefaler flere å bli med her. Særlig er e-læringskurset vårt for ansatte i serveringsbransjen populært, over 1200 har tatt det og fått sitt personlige diplom. Å redusere matsvinn gir mangedoblet effekt: sparte penger, bedre omdømme og matglede ved å utnytte ressursene, samtidig som klima og miljø spares. Kundene ser også verdien i at du følger med i tiden, sier hun.