Matsentralen Innlandet: Redder mat og mennesker

Siden oppstarten i 2021 har Matsentralen Innlandet omfordelt over 1000 tonn overskuddsmat til ideelle organisasjoner. Nå ønsker daglig leder Carin Svahn Ramsberg større synlighet – og flere samarbeidspartnere i matbransjen.

Matsentralen Innlandet ble etablert i juni 2021 på Rudshøgda – mellom Moelv og Brumunddal – og er del av et nasjonalt nettverk av åtte matsentraler. Den ideelle organisasjonen jobber mot to like viktige mål: å redusere matsvinn i matbransjen, og å bidra til en mer rettferdig fordeling av ressurser.
– Vi vil gi mat, mennesker og miljø en ny sjanse, forklarer daglig leder Carin Svahn Ramsberg. 

Med 2,2 årsverk og en stor frivillig stab tar Matsentralen Innlandet imot overskuddsmat fra grossister, produsenter og enkelte butikker. Maten hentes av organisasjoner som driver med mathjelp. Maten deles den ut i matkasser, eller brukes i matservering knyttet til lavterskeltilbud innen blant annet rusomsorg.

Maten som ellers ville gått tapt

Overskuddsmaten på lageret på Rudshøgda kan være alt fra sesongvarer med kort holdbarhet, til varer med feilmerking eller litt skader på emballasjen. Også grønnsaker med små skjønnhetsfeil havner hos Matsentralen.
– Vi har overraskende lite svinn selv. Det skyldes god sortering og rask rullering. Vi samarbeider også med andre matsentraler i landet og sender varer dit det er behov, forklarer Svahn Ramsberg.

Matsentralen måler alt som tas imot og distribueres, for å kartlegge klimafotavtrykk.
– Matsvinn står for rundt 10 prosent av klimagassutslippene globalt. Når vi klarer å redde mat og samtidig hjelpe folk som trenger det, gjør vi en forskjell – både på mikro- og makronivå.

Arbeidsfellesskap med mening

Matsentralen er også et viktig inkluderingssted. Flere av mannskapet er frivillige, som ganske enkelt ønsker å gjøre noe bra for andre. I tillegg samarbeider organisasjonen med både NAV, kriminalomsorg, skoler og andre instanser for å kunne tilby språkpraksis og arbeidstrening.
– Mange får en ny hverdag her. Å høre til og gjøre en innsats for noe som er større enn deg selv, betyr mye. Det handler om mer enn bare mat, sier Svahn Ramsberg. – Vi vet aldri om uka bringer 500 kilo eller 15 tonn. Alle må trå til for å sortere og få maten ut raskt. Det er mange praktiske oppgaver, og alle gjør en uvurderlig innsats.

Stort behov, begrensede ressurser

Behovet for mathjelp har økt, særlig etter stadig høyere levekostnader de siste årene. I Innlandet – fylket med høyest andel barn i vedvarende lavinntekt – er situasjonen ekstra sårbar.
– Mange av dem som får hjelp, er faktisk i jobb. Lavtlønnede, enslige med barn, mennesker med helseutfordringer eller innvandrere som ikke har kommet helt inn i arbeidslivet, forteller Svahn Ramsberg.

Organisasjonen får driftstilskudd fra Landbruks- og matdepartementet, men finansierer mye selv gjennom søknader til stiftelser og prosjektmidler.
– Jeg skulle ønske vi kunne bruke mer tid på å redde mat, og mindre på å søke penger. Med større ressurser kunne vi gjort enda mer!

Oppfordrer bransjen til samarbeid

Matsentralen Innlandet opplever stor vilje til å bidra i matbransjen.
– Samarbeidet med blant annet ASKO har vært avgjørende. Der får vi låne ekstra frysekapasitet når det kniper, og der får vi gjerne hjelp med «bilhaik», for å frakte mat fra leverandører til oss på Rudshøgda.

Likevel etterlyser Svahn Ramsberg mer kunnskap og bevissthet.
– Mange vet ikke at vi finnes. Derfor er det viktig at vi blir enda mer synlige.

Hun håper flere leverandører og produsenter vil ta kontakt.
– Det skal være enkelt å bidra. Vi henter mye selv, men har også samarbeidspartnere som frakter varer. Ingen mengde er for liten.
– Våre åtte matsentraler, samlet, omfordeler seks tusen tonn i året – noe som tilsvarer over tolv millioner måltider! Det er en stor mengde, samtidig vet vi at dette bare utgjør tre prosent av matbransjens matsvinn, som er på 173 000 tonn per år. Det betyr at potensialet er stort, og at hver enkelt leveranse – uansett størrelse – faktisk kan gjøre en forskjell.