Årets matredder redder grønnsaker

Under KuttMatsvinn-konferansen i Oslo Ble Grønne Folk kåret til vinner av Matredder-prisen. I tillegg ble en ny pris introdusert.

Siden 2018 har Q-Meieriene utdelt Matredder-prisen. I år gikk seieren til Grønne Folk fra Frosta. Prisen ble delt ut på Næringslivets Hus under KuttMatsvinn-konferansen. 

Stort volum

– Det er veldig stas å bli «Årets Matredder». Det er ikke småtteri å være den bedriften i Norge som får denne utmerkelsen i år, sier prisvinner Ragnhild Eggen Viken med ettertrykk.

Hun har sammen med familien startet Grønne Folk på bakgrunn av matsvinn.
– Vi bruker ressursene – grønnsakene som ellers velges bort. I år har vi tatt i bruk 100 tonn grønnsaker som ellers ikke ville blitt solgt i butikk. Til neste år håper vi på en god del mer. Det er et stort volum det er snakk om. Som grønnsaksbønder representerer vi den sektoren med størst matsvinn. 30 prosent av grønnsakene når aldri forbruker, de kastes. Dette har inspirert oss til å ta tak i den jobben vi gjør, sier hun.

Mye matsvinn av frukt og grønt

Pål Rasmussen, merkevaresjef i Q-Meieriene, overrakte prisen.
– Vi var på Frosta da vi ga dem 1/6 dels sjanse til å bli Årets Matredder, noe de nå har vunnet. Vi var da rundt på fabrikken og så på grønnsakene. Gulroten var kanskje litt stor, selleriroten litt liten. Men varene er førsteklasses! Hadde de ikke tatt dem i bruk, ville de blitt til dyrefôr eller blitt gravd ned på jordene, konstaterer han og fortsetter: – En kjempestor andel av matsvinnet kommer fra frukt og grønnsaker, som NORSUS presenterte her på konferansen. Det er mye å hente her dersom vi skal nå myndighetenes mål om å halvere matsvinnet innen 2030.

Grønne Folk lager blant annet burgere av grønnsakene. Burgerne selges i flere av landets dagligvarebutikker. Her opplever de en omsetningsvekst på 40 prosent fra i fjor. Samme vekst ser de hos Horeca.
– Det er ikke lov til å skrive i reklame at grønnsaker er sunt, men alle vet jo det er sunt, smiler gründeren litt oppgitt. Før hun legger til: – Det er mye arbeid. Vi henter inn ferske grønnsaker gjennom hele året. Poteter har stått på lager, selvfølgelig, men når de sorteres ut og leveres uke for uke, er det alltid utkastet vi tar tak i. Det gjør produksjonen vår mindre forutsigbar og mer kostbar enn for andre bedrifter som kjøper ferdigskrelte grønnsaker. For oss kan kiloprisen endre seg radikalt, sier hun.

Begge ser et potensial for at frukt og grønt også kan få en større plass i det offentlige, som kantiner og skoler.
– Myndighetene ønsker både at flere spiser grønnsaker og at matsvinnet reduseres. Innenfor offentlige innkjøp ligger det et stort potensial, understreker de.

Stor satsing

Matredder-prisen er en godt etablert matsvinn-pris som ble stiftet allerede i 2018. I dag satses det stort på kampen mot matsvinn, helt opp på ministernivå, noe som har ført til flere priser på området.
– Vi heier på at det kommer flere slike priser. Det er viktig å redusere matsvinnet! Alle er enige om det. Hvis flere setter fokus på de som gjør en ekstra innsats mot matsvinn, er det helt supert. Vi var også først ute med å endre datomerkingen til «Best før, men ikke dårlig etter» i 2017. Etter det grunnla vi Matredder-prisen året etter. Vi har også hatt en Matredder-dag og digitalt undervisningsopplegg for barn på nett. Vi satser stort på dette, sier Rasmussen.

Han tror at det blir flere matredder-bedrifter:
– Ja, det tror jeg. Jeg kjenner til mange. Vi har blant annet gitt pris til Krispy i Vestfold, som frysetørker bær og grønnsaker, og Årethun Foredling i Lærdal, forteller han.

Første vinner av ny pris

Holdbarhetsprisen ble utdelt første gang i 2021, og premierer innovative emballasjeløsninger. Året etter kom KuttMatsvinn-prisen, et samarbeid mellom NKL og ASKO, og som deles ut under konkurransene NM i kokkekunst, ASKO Servering Norgescup og Tine MatCup.

Mens nå under årets KuttMatsvinn-konferanse har Matvett lansert en helt ny pris, nemlig Årets Matvettbedrift. Vinneren ble Mills, som ble litt tatt på senga av hederen.
– Denne Matvett-prisen skal hedre bedrifter som gjør mest internt og i samarbeid med andre for å kutte matsvinn. Dette er bare begynnelsen, sier Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef fra Matvett.

Valget av første vinner av Årets Matvettbedrift ble blant annet begrunnet slik:
«De har integrert matsvinn i arbeidet i hele virksomheten; systematisk fra fabrikkgulv til ledergruppen. Tiltak inkluderer smartere emballasje, bedre lagerstyring, justering av produktportefølje og merking av alle best før-produkter. De har vist et tydelig ansvar for å hjelpe forbrukeren i å kaste mindre mat. De gjør en imponerende innsats i å ivareta all mat som fortsatt er trygg, og donerer til Matsentralen. Internt har de bygget en sterk kultur for matsvinnreduksjon, med opplæring, jevnlig rapportering og godt tverrfaglig samarbeid som gir målbare resultater. Bedriften samarbeider også med kunder, leverandører, forskningsmiljøer og ideelle organisasjoner – til inspirasjon for oss alle.»