Tre typer kantinegjester – slik spiser vi mer grønt på jobb
Ifølge en fersk studie publisert i Frontiers in Sustainability (Eg mfl., 2025) finnes det tre tydelige typer kantinegjester i Norge – med helt ulike holdninger til bærekraft, mat og endring. Studien er gjennomført av Nofima og bygger på både spørreundersøkelser og fokusgrupper med 437 gjester ved 19 norske bedriftskantiner.
Den første gruppen beskrives som «personlig fordel»-segmentet, og lar seg i hovedsak styre av smak, metthetsfølelse og pris. For disse handler kantinemåltidet mest om nytelse og praktiske behov – ikke klima eller etikk. Gruppen består i stor grad av menn.
Den andre gruppen kombinerer egen helse med omtanke for dyrevelferd. De er generelt mer positive til plantebaserte alternativer, men ønsker at maten skal være kjent og lett tilgjengelig. For mange i denne gruppen er det viktig at bærekraft ikke blir for komplisert eller føles som et påtvunget valg.
Den tredje gruppen har et tydelig bærekraftfokus. Disse gjestene – i hovedsak kvinner med høyere utdanning – er opptatt av klima, matsvinn, lokal opprinnelse og etisk produksjon. De rapporterer også at erfaringer fra kantinen påvirker hva de velger å spise hjemme.
Ifølge studien fungerer det best når kantinene tilpasser seg disse ulike motivene. Tiltak som fremhever smak og kvalitet fremfor moral, ser ut til å virke bedre enn kampanjer som appellerer til dårlig samvittighet. Et av de mest effektive virkemidlene er å presentere plantebaserte retter på en fristende måte – for eksempel ved å plassere dem først i buffeten, beskrive dem som «smakfulle» eller «krydrede», og unngå ordet «vegetarisk».
Ikke rare råvarer
Fokusgruppene viste også at utseende og tekstur har stor betydning. Fargerike, appetittvekkende retter gjør det mer sannsynlig at folk prøver noe nytt. Samtidig ønsker mange kjøttspisere at grønne alternativer skal ligne på tradisjonelle retter, mens vegetarianere foretrekker måltider laget fra bunnen av uten kjøtterstatninger. Når det gjelder selve produktet, mente deltakerne at «de ville bli oppmuntret av retter som inneholder belgfrukter, flere norske og sesongbaserte ingredienser, og som ikke har rare råvarer eller uvanlige ingredienskombinasjoner».
Ifølge forskerne tyder funnene på at kantinen kan fungere som en plattform for endring av matvaner, der inspirasjon fra lunsjen faktisk flytter seg hjem til middagsbordet.
Studien konkluderer med at én strategi ikke passer for alle: Skal flere spise mer grønt i kantinen, må innsatsen rettes mot ulike motivasjoner – og først og fremst formidles gjennom matglede.