Tid for grøt på menyen

Grøt har lenge vært en fast favoritt blant nordmenn – fra frokostens havregrøt til julens risgrøt. Den varme og enkle retten har vært en del av nordmenns kosthold i århundrer, og har blitt spist til både hverdags og fest. Nå gjør den klassiske grøten et comeback, med nye varianter og et voksende publikum.

Spesielt havregrøten har blitt en moderne og allsidig rett. Den dukker opp på stadig flere menyer, og tas i bruk på nye måter. At nordmenn og grøt hører sammen, ble bekreftet under VM i havregrøt i oktober, da nordmannen Sven Seljom tok gull med sin svarthavregrøt. For serveringssteder som ønsker å møte trender og samtidig spille på trygghet og nostalgi, kan grøt være en gyllen mulighet. 

Grøt gjør comeback

I september 2025 gjennomførte Norstat en undersøkelse på vegne av Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. Resultatene viser at så mye som én av fem nordmenn spiser havregrøt ukentlig – altså over 800 000 personer.

Kvinner spiser mest grøt, spesielt i de yngre aldergruppene. Blant dem under 40 år er andelen på 29 prosent, mot 21 prosent blant dem over 40. For menn er tallene på henholdsvis 20 og 16 prosent. Dette tyder på at grøten ikke bare er tilbake, men at den også er i vekst, spesielt blant yngre voksne.

Derfor bør grøt på menyen

Trendene innen mat- og serveringsbransjen viser tydelig at gjestene i stadig større grad søker råvarer med lokal opprinnelse, høy kvalitet og fleksible bruksområder. Her treffer grøten blink. 

Havregrøt, bygg-grøt, risgrøt og rømmegrøt – det finnes en variant for enhver anledning. Med ulike toppinger som nøtter, frukt og bær, kan grøt enkelt tilpasses både måltidstype og sesong. Den kan lages med vann, melk eller plantebaserte alternativer, serveres varm eller kald, og skreddersys etter sesongens råvarer. Kort sagt: Grøt er fleksibelt for både kjøkkenet og gjesten. 

Et konsept som har lykkes med nettopp grøt, er danske Grød. De har gjort grøt til en signaturrett, og tilbyr alt fra klassiske varianter til innovativ grøt med internasjonale smaker. Dette er et godt eksempel på hvordan en enkel rett kan bli et trekkplaster.  

Lokal grøt med lokal vri

Grøt åpner også opp for bruken av norske Matskatter. Et godt eksempel er svarthavre, en gammeldags kornsort som gir grøten mer tyggemotstand og dypere smak. Det var nettopp svarthavre, fra produsenten Den Sorte Havre, som Sven Seljom brukte da han kapret VM-tittelen. 

For serveringssteder som ønsker å fremheve lokal forankring og bærekraft, er grøt et lavterskel innslag på menyen som samtidig gir høy verdi. Ikke bare krever den få ingredienser, men den er også rimelig å produsere og kan varieres i det uendelige. Grøt har altså en naturlig plass på menyen.

Kilder: kommunikasjon.ntb.no, okologisk24.no