Ny nasjonal strategi for økologisk jordbruk

Ti nye tiltak skal bidra til at det økologiske jordbruksarealet økes til ti prosent innen 2032. Samtidig skal bevisstheten rundt økologisk mat forbedres, og markedet stimuleres til høyere omsetning og etterspørsel.

I 2024 utgjorde økologisk jordbruksareal rundt 4,3 prosent av det totale jordbruksarealet i Norge. Målet er mer enn en dobling innen 2032.

Regjeringens nye strategi for økologisk jordbruk 2025-2032 har fått navnet «Fra økologisk jord til middagsbord».

Ambisiøse planer

– For å nå ti prosent innen 2032 må arealet øke med i snitt ti prosent årlig. Det er ambisiøst, men mulig med klare prioriteringer og bredt samarbeid, sier Idun Leinaas, leder kommunikasjon og marked i Debio Marked. Hun understreker at lønnsomhet og markedsadgang er vesentlig for økt omlegging.

Strategien vektlegger samarbeid mellom bønder, næringsaktører, myndigheter og forbrukere. En styrket Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk skal sammen arbeide med økt produksjon og omsetning av økologisk melk, korn, bær, frukt og grønt.
– Flere store aktører fra matvarebransjen deltar i ressursgruppen og forplikter seg til egne økomål i høst. Vi har forventninger om at vi i fellesskap skal gjøre norske økoprodukter mer tilgjengelig, sier Leinaas.

Hun legger til at de fleste i næringen ønsker å følge FNs bærekraftsmål, og for å implementere økologien i ESG-rapportering ser Debio Marked at kompetansen om økologisk mat og landbruk i bransjen må øke.
– Økologisk landbruk bidrar blant annet til redusert vannforurensning og bedre jordhelse. Det fremmer også ansvarlig forbruk og produksjon, sier hun.

Leinaas forklarer nærmere hvorfor økologisk matproduksjon nå løftes fram:
– Vi må redusere ressursbruken og ta vare på jordlivet og lokale kretsløp. Økologisk landbruk er et foregangsbruk med strenge miljø- og dyrevelferdskrav. Det hjelper oss å bli mindre avhengige av ikke-fornybare ressurser og reduserer forurensning. Ved å bruke husdyrgjødsel, vekstskifte og belgvekster, blir fruktbarheten i jorden forbedret. Dette gjør den også mer motstandsdyktig mot tørke og flom. Et redusert behov for importerte innsatsfaktorer, kan være vesentlig i beredskapssammenheng, sier hun.

Økt etterspørsel

Salget av økologiske varer øker i dagligvarehandelen, og stadig flere restauranter og storkjøkken etterspør kvalitetsråvarer med økologisk opprinnelse.
– Norske forbrukere forventer i større grad å kunne ta bærekraftige valg, både i butikk og på serveringssteder, understreker lederen i Debio Marked.

Der små volum til tider gjør økologiske produkter dyrere i verdikjeden, kan tiltakene som kommer bidra til mer stabile volum og bedre prisforutsigbarhet.
– Mer bruk av økologisk mat og drikke i offentlige innkjøp kan styrke verdikjedene. Dette skaper en positiv sirkel for bønder, grossister, serveringssteder og forbrukere. Ikke bare skal antallet økologiske produsenter øke. Offentlige innkjøp og storhusholdninger oppfordres nemlig til å satse mer på økologisk mat, og får vi til dette forventer vi økt etterspørsel og tilgjengelighet, sier hun.

Norske økologiske ingredienser

Økologisk jordbruk handler ikke bare om produksjonsmetoden. Det er et helhetlig system som bygger på sunn jord, rent vann, god dyrevelferd og økt biologisk mangfold. Det gir mat med kvalitet og særpreg.

For kokker og matansvarlige betyr dette tilgang til spennende, norske økologiske råvarer med en positiv historie på tallerkenen – mat som ikke bare smaker godt, men som også gir stolthet over å bidra til et mer bærekraftig matsystem.
– De som serverer mat til mange – offentlige eller private storkjøkken, kantiner og restauranter – spiller en viktig rolle i å endre matsystemet til det bedre. Å tilby økologiske varer til fornuftige priser i innkjøpsportaler er et sentralt virkemiddel for å nå strategiens mål, avslutter Leinaas.