Fairtrade på menyen: Et ansvar for hele bransjen

Når vi velger Fairtrade-produkter, handler det om mer enn bare et produkt. Det handler om bønder og arbeidere i utviklingsland, om rettferdig betaling, tryggere arbeidsvilkår og muligheten til å bygge bedre liv. Kjernen i ordningen er at produsentene sikres en minimumspris for råvarene, i tillegg til en såkalt premium.

Ifølge Tone Faugli, daglig leder i Fairtrade Norge, er nettopp premiumen noe av det aller viktigste med Fairtrade.
– Den er et fast, ekstra beløp som legges oppå prisen bønder og arbeidere får for råvarene sine, og som de selv demokratisk bestemmer hvordan skal brukes, forklarer hun til SMAKmagasinet. – For mange produsenter betyr det skolegang for barna, helsetilbud i lokalsamfunnet, rent vann eller investeringer i mer bærekraftige jordbruksmetoder.

Årsrapporten for 2024 viser at det i fjor ble generert over 11 millioner kroner i premium bare gjennom det norske markedet.
– Disse midlene gjør en enorm forskjell i hverdagen til tusenvis av mennesker, sier Faugli.

Fairtrade som risikoreduserende tiltak

Fairtrade handler ikke bare om rettferdig betaling, men også om krav til menneskerettigheter, likestilling, miljøhensyn og demokratiske beslutningsprosesser.
– For næringslivet og innkjøpere er Fairtrade et risikoreduserende tiltak i leverandørkjeden, forklarer Julie Haugli Aarnæs, senior fagsjef for bærekraftig handel i Unil og styreleder i styringsgruppen for Fairtrade-hovedstaden Oslo. – Enkelte råvarer, som te, kakao og kaffe, innebærer stor risiko når det gjelder både miljø og menneskerettigheter. Når man velger Fairtrade, vet man at pengene faktisk når frem til de som er nederst i verdikjeden.

Ordningen har også en sterk posisjon som merkevare i et marked der forbrukerne møter en jungel av sertifiseringer.
– Hele 74 prosent av nordmenn kjenner til Fairtrade, og blant disse har 78 prosent høy tillit til merket. Det gjør Fairtrade til en tydelig markedsdriver, og et valg man kan være stolt av, sier Faugli.

Oslo som Fairtrade-hovedstad

Oslo er én av 19 norske kommuner som har status som Fairtrade-kommune. Byen har også status som Fairtrade-hovedstad, som en del av det internasjonale Fairtrade Towns-nettverket.
– For å få denne statusen må visse krav oppfylles, forklarer Guro Hildre, rådgiver for bærekraftig utvikling i Oslo kommune. – Man må blant annet øke andelen Fairtrade-produkter i egne anskaffelser og aktivt formidle kunnskap om rettferdig handel til innbyggere, næringsliv og ansatte i kommunen. I praksis betyr det at vi bruker Fairtrade der det er mulig, med kaffe og bananer som de viktigste volumproduktene. Disse serveres i sykehjem, barnehager, skoler og andre kommunale institusjoner, og vi ønsker etter hvert å utvide til flere varegrupper.

Hildre understreker at kommunen ikke bare er en stor offentlig innkjøper, men også ønsker å være en viktig pådriver.
– Vi ønsker at disse varene skal være tilgjengelige for innbyggerne våre og oppfordrer derfor butikker og kjeder om å bli med på satsingen, sier hun. – Samtidig bidrar vi til at bønder får tilgang til det internasjonale markedet når vi etterspør Fairtrade. Dette er en viktig rolle både for kommunene og næringslivet.

En viktig arena for å synliggjøre arbeidet som Fairtrade-hovedstad, er Fairtrade-uka, som arrangeres i uke 43.
– I Fairtrade-uka samarbeider vi med egne leverandører og næringslivsaktører som er store på Fairtrade. Ved å være mange sammen som forteller om betydningen av Fairtrade, håper vi på større synlighet, forteller Hildre. – I år satser vi spesielt på barna. Vi har et kampanjesamarbeid med Aktivitetsskolen (AKS), med opplegg som quiz og spill om Fairtrade. Målet er at barna skal lære, engasjere seg og ta med seg kunnskapen hjem til foreldrene. Slik får vi hele familien med på reisen mot en mer rettferdig handel.

Samarbeid som skaper ringvirkninger

Fairtrade lykkes når ulike aktører trekker i samme retning.
– Når Oslo kommune og andre offentlige innkjøpere tydelig viser at de ønsker Fairtrade, kan vi som leverandør tilby dette, sier Haugli Aarnæs. – Dette samarbeidet sikrer arbeiderne nederst i leverandørkjeden, og gjør det mulig å jobbe med de tre bærekraftspillarene til FN samtidig: økonomi, mennesker og klima.

For at utviklingen skal fortsette, må næringslivet – og kanskje spesielt Horeca – ta en aktiv rolle.
– Vi oppfordrer hoteller og serveringssteder til å formidle det når de serverer Fairtrade-kaffe eller tilbyr andre Fairtrade-sertifiserte produkter. Det er en enkel, men effektiv måte å vise at man er en del av Fairtrade-arbeidet, sier Faugli. – Når næringslivet ikke bare velger Fairtrade, men også synliggjør det for gjestene, øker både kunnskapen og etterspørselen.

Et nødvendig valg

Fairtrade er mer enn et merke – det er et verktøy for global rettferdighet.
– Oslo kommunes rolle som Fairtrade-hovedstad viser at lokale beslutninger, innkjøp og bevisstgjøring kan ha globale ringvirkninger, sier Hildre. – Når næringslivet tar del i dette, gir de kraft til en endring som kan vare. Ved å velge Fairtrade, sender vi et signal om at rettferdig handel ikke bare er ønskelig – det er nødvendig. Jeg håper flere kommuner vil stille tydelige krav og bruke innkjøpskraften sin til å fremme rettferdig handel. 

Faugli understreker at innkjøperne har en avgjørende rolle i Fairtrade-arbeidet.
– Når innkjøpere som Oslo kommune stiller tydelige krav, inspirerer det andre til å følge etter. Vi oppfordrer derfor Horeca-bransjen til å vise sin Fairtrade-satsing og synliggjøre at de er en del av Fairtrade-hovedstaden Oslo, avslutter Faugli.

Om Fairtrade

Fairtrade International er den globale paraplyorganisasjonen som utvikler standardene som Fairtrade Norge følger. Fairtrade setter en garantert minimumspris for råvarer, slik at bønder sikres en minsteinntekt når markedsprisene faller under et visst nivå. I tillegg til minimumspris får produsentene en «premium» – et ekstra beløp som kooperativet eller plantasjearbeiderne demokratisk bestemmer hva skal brukes til. Eksempler på dette kan være skole, helse og forbedret produksjon.

Fairtrade krever samtidig anstendige arbeidsforhold, menneskerettigheter, likestilling, reduksjon av forurensning og bruk av miljøvennlige metoder. Produksjonsenhetene, enten det er kooperativer eller plantasjer, må ha mekanismer for demokrati – bøndene og arbeiderne skal ha eierskap og stemmerett i beslutninger.

Andre sertifiseringer stiller ofte krav til miljø og arbeidsforhold, men har ikke alltid samme nivå av prisgaranti, premie eller demokratisk styring som Fairtrade. Fairtrade gir dermed risikoreduserende trygghet når markedspriser synker, og sørger for at bøndene har en ekstrabetaling som kan investeres i samfunnsnyttige formål.