Grøntforbruket i 2025: Stabilt, men fortsatt for lavt

To ganger i året inviterer Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) til fagdag. Her deles innsikt, resultater og erfaringer, og det diskuteres både muligheter og barrierer. Målet er det samme for alle: Flere nordmenn må spise mer frukt og grønt.

Utviklingen har vært alt annet enn rett frem. Fra 2017 til 2020 holdt forbruket seg relativt stabilt, før det sank kraftig under pandemien. Deretter steg forbruket noe, før det igjen sank i 2022 grunnet dyrtid. I 2023 begynte det imidlertid å snu, og fjoråret viste en positiv utvikling. På høstens fagdag 23. oktober ble de ferske tallene for 2025 presentert. Det store spørsmålet var: Har den positive utviklingen holdt seg?

Stabilisering etter vekst

Tallene for 2025, presentert av Tore Angelsen, analysesjef i OFG, viser at forbruket av frukt og grønt har stabilisert seg på 3,3 porsjoner per dag – det samme nivået som i 2024. Veksten har altså holdt seg, og det i seg selv er positivt. Likevel ser vi at kun 24,3 prosent spiser anbefalt mengde på fem om dagen. Det betyr at vi fortsatt har et godt stykke igjen å gå.

Videre viser undersøkelsen at barn spiser litt mer enn voksne frem til ungdomsskolealder. Deretter faller inntaket, spesielt blant eldre tenåringer. Kvinner spiser fortsatt mer enn menn. Frukt spises jevnt gjennom dagen, mens grønnsaker hovedsakelig spises til middag. Andelen norske produkter er stabil, og stadig flere foretrekker norskproduserte varer.

Barrierene er de samme som før: Manglende vaner, feiloppfatning om at man spiser nok, lite kunnskap, tidspress og lav metthetsfølelse. Pris trekkes ofte frem som en utfordring, men undersøkelsen viser at det ikke er en reell barriere; selv de som mener at det er dyrt, spiser ofte mye. 

Samarbeid gir resultater

Skal vi lykkes i å øke inntaket, må vi fortsette å styrke vanene og gjøre det enklere å spise mer grønt. Det påpekte Anne Mette Johnsen, administrerende direktør i Stiftelsen Norsk Mat, under sitt innlegg på fagdagen.
– Det handler om å friste, inspirere og legge til rette for at flere velger frukt og grønt, sa hun. – Skal vi lykkes, må vi gjøre det sammen. Bransjen er allerede godt i gang, og det er helt nødvendig for å klare å nå målene. I tillegg må også offentlig sektor ta sin del av ansvaret.

Serveringsbransjen spiller en viktig rolle

For mange er serveringssteder en naturlig del av hverdagen. Det betyr at restauranter kan bidra til å forsterke gode vaner og introdusere nye smaker. Ved å øke bruken av frukt og grønt i menyen kan bransjen bidra til et løft i både inntak og holdninger.

Et godt eksempel på hvordan dette kan se ut i praksis, finner vi i helsesektoren. Ved Ullevål sykehus serveres det 2160 middager hver eneste dag, og kjøkkenet har systematisk endret menyene for å øke inntaket av frukt og grønt.
– Vi endret menyene, og nå er én av to hovedretter alltid vegetar. Men i stedet for å skrive «vegetar», står det kun en liten «v» på menyen. Det virker mindre avskrekkende for mange, fortalte Egil Brevik, seksjonssjef ved Ullevål sykehus. – I tillegg utnytter vi hele råvaren i større grad. Brokkolistilker som tidligere ble kastet, brukes nå i kjøttkaker sammen med kikerter. Det reduserer matsvinn, senker andelen rødt kjøtt og øker mengden grønnsaker. Resultatet er mat som smaker godt og som samtidig oppfyller ernæringskravene for ulike pasientgrupper.

Forbruket har stabilisert seg på et høyere nivå, men det er ikke nok. Vi har et felles ansvar for å sørge for at frukt- og grøntkonsumet øker. Her kan bransjen, og spesielt serveringsstedene, gjøre en viktig forskjell.