Inderøy Slakteri: Sodd, spekemat og stolte tradisjoner

Da telemarkingen Jonas Pedersen kom til Inderøy i 1938, hadde han ikke stort mer i bagasjen enn et par skarpe slaktekniver og en idé. Inspirert av den rike trønderske matkulturen ville han bevare og videreføre bygdekokkenes oppskrifter og håndverkstradisjoner, og snart var sodd, spekemat og ekte håndverk selve fundamentet i det som ble Inderøy Slakteri.

I dag drives bedriften av tredje generasjon, med Håvard Gausen som daglig leder.
– Vi har det samme fokuset som alltid: å løfte fram trøndersk matkultur gjennom kvalitet og håndverk, sier han når SMAKmagasinet er på besøk. – Selv om vi ikke lenger driver som et tradisjonelt slakteri, er navnet blitt et kvalitetsstempel, og en påminnelse om historien vår.

Inderøysodd til den store gullmedalje

Siden begynnelsen har bedriftens stolthet – selve hjertet i produksjonen – vært Inderøysodd. Den har status som beskyttet geografisk betegnelse, og er dermed juridisk vernet som en ekte trøndersk spesialitet.
– Vi koker rundt 3,5 tonn sodd daglig, fortsatt etter den originale oppskriften fra 1938, forklarer styreleder Marius Værdal. – De siste årene har vi opplevd en kraftig vekst, og i fjor solgte vi rundt 600 tonn sodd. I tillegg har vi vårt eget slakteriutsalg, noe de færreste kan skilte med. Kundene kan bruke «soddkalkulatoren» på nettsiden vår for å beregne riktig mengde mat til gjestene, og så hente alt ferdigpakket i butikken. 

Men sodd er langt fra det eneste som kommer ut av Inderøy Slakteri. Spekemat, stabburspølser og håndstekte kjøttkaker er også blant de mest populære produktene.
– Stabburspølsa vår lages fortsatt etter den samme oppskriften som bestefar utviklet, og vi produserer nærmere 40 millioner kjøttboller i året, sier Gausen.

Gammelt og nytt i harmoni

For Inderøy Slakteri handler det imidlertid om mer enn å bare lage gode produkter – det handler om å forene arv og innovasjon, slik at tradisjonsproduktene både bevares og videreutvikles.
– Vi satser på bærekraft i hele verdikjeden, fra råvarene på jordet og dyrevelferden i fjøset til moderne produksjonsutstyr, emballasje og distribusjon, sier Værdal. – Derfor bruker vi utelukkende rene, norske råvarer som har god kvalitet. Vi har dessuten satset mye på nye teknologiske løsninger, som både øker effektiviteten og gjør hverdagen bedre for de ansatte. 

Også fagkompetansen står sterkt i bedriften. Syv av de ansatte har pølsemakerfagbrev, og arbeidsstokken spenner fra erfarne slaktere og kokker til fagfolk innen industriell matproduksjon – de fleste med røtter fra Inderøy. I tillegg forvalter de ansatte taus kunnskap som er bygd opp gjennom generasjoner.
– Det er en stabil gjeng med imponerende lang fartstid, i snitt over 25 år, sier Gausen. – Mange får sin første erfaring som lærling hos oss, og flere velger å bli værende.

Et gyllent samarbeid

Gjennom Den Gyldne Omvei har Inderøy blitt et av regionens mest ettertraktede reisemål for matopplevelser.
– En av våre største styrker er at vi heier på hverandre og ønsker at hele Inderøy skal lykkes. Det gjør regionen til en levende matkulturarena, sier Værdal. – Sammen er vi en tydelig stemme for norsk landbruk, og et eksempel på hvordan lokalmat kan se ut i framtida. 

Hos Inderøy Slakteri står «Lokalmat for framtida» sterkt, og det er mer enn bare et slagord.
– Det er et løfte. Et løfte om å videreføre den trønderske matkulturarven, styrke lokal verdiskapning og bidra til en mer bærekraftig norsk matproduksjon i tråd med FNs bærekraftsmål. Sammen med de andre bedriftene i Inderøymat bygger vi videre på stolte tradisjoner, skaper gode matopplevelser og sørger for at smaken av Inderøy lever videre, avslutter Gausen.