Sjenever leverte nederlandsk mot

«Jeg har prøvd det, ikke noe kommer opp mot genever», skriver Arthur Omre i boken Flukten fra 1951. Genever, jenever, sjenever – kjær drikk har mange navn. Så også forfaren til engelsk gin.

Gin-bølgen holder fortsatt koken, etter mange år med økt salg og popularitet. Men husk: Gin startet som en vulgærversjon av den ekte varen – nederlandsk sjenever.

Sjenever er Nederlands nasjonalbrennevin, men også en tradisjonsdrikk i Belgia, samt deler av Nord-Frankrike og Nordvest-Tyskland. Faktisk har jenever, genever og genièvre fått beskyttet varemerkestatus, og kan kun destilleres i disse områdene. Om den norske stavemåten omfattes av EU-reglementet, vites ikke.

Steingammel

Sjenever er en steingammel drikk, med aner tilbake til 1300-tallet – tror man. Likevel har den nederlandske 1600-tallsalkymisten Sylvius de Bouve fått status som sjeneverens oppfinner. Men det er en bløff. Riktignok lekte han med destillasjonsfaget, professor som han var ved universitetet i Leiden, men hans mål var å lage en medisinsk drikk basert på olje fra einerbær. Da disse forsøkene fant sted, hadde sjenever allerede vært omtalt i skriftlige kilder i over 300 år, og ble skattlagt som regulær nytelsesdrikk fra 1606.

Så hva er egentlig sjenever?

Sjenever er noe så sjeldent som en blanding av to helt ulike drikker. På den ene siden har vi en nøytral sprit laget av korn eller sukkerroer, som redestilleres med smakstilsetninger fra botaniske ingredienser – nøkkelingrediensen er einer.

På den andre siden har vi maltvin. Det er denne som gjør sjenever til sjenever. Maltvin er en form for ulagret whisky, destillert flere ganger gjennom en «pot still» – destillasjonsapparatet vi kjenner fra whiskymakere, som minner om en stor løk. Her brukes gjerne rug og hvete, og ofte litt bygg.

Middelaldersk mot på flaske

Sjenever ble eksportvare så tidlig som på 1570-tallet og ble fraktet som tollfrie luksusvarer fra Nederlandene til Storbritannia.

Så kom Tredveårskrigen. Britiske tropper ble nederlendernes våpenbrødre i kampen mot spanjolene. Her ble sjenever en fast følgesvenn – et middel mot tretthet og frykt før slag.

Senere, da den nederlandske stattholderen Vilhelm av Oranien ble kong Vilhelm III av England, tok sjeneverens popularitet på de britiske øyer helt av. Særlig blant de kondisjonerte, og særlig fordi Vilhelm boikottet brennevin fra erkefienden Frankrike.

Fra sjenever til gin

På 1690-tallet opphørte destillasjonsmonopolet til The London Guild of Distillers. Hærskarer av gründere forsøkte seg på sjenever, men manglet både kunnskap og gode råvarer. Resultatet ble gin – ikke som dagens kvalitetsgin, men som den originale «Old Tom Gin», som ikke var mye å skryte av. Selv navnet «gin» skal være en forvansket uttale av Geneva, det engelske navnet på sjenever.

Flere varianter

Det finnes to hovedtyper sjenever: oude (gammel) og jonge (ung). Betegnelsene har ingenting med alder eller lagring å gjøre, men med når stilene ble utviklet. Ung sjenever må ikke inneholde mer enn 15 prosent maltvin og 10 gram sukker per liter. Gammel sjenever må inneholde minst 15 prosent maltvin, men ikke mer enn 20 gram sukker per liter.

En uoffisiell variant kalles moutwijn eller maltvinsjenever. Denne kan inneholde opptil 100 prosent maltvin og skal være den som smaker mest lik middelalderens sjenever.

Så hva kan du bruke drikken til?

God sjenever drikkes gjerne bar – avkjølt, med en isbit eller fem. En morsom cocktail basert på sjenever er The Dutch Connection, der drikken mikses med Lillet Rosé, litt Peychaud’s Bitters og tonic, garnert med grapefrukt. Eller en Latest Word, som er en Last Word med sjenerver i stedet for gin.