Vin og danske smørbrød

Signe Rødjajn Jensen er utdannet servitør og sommelier, og har etter mange år i bransjen åpnet vinbaren Pour, på Tjøme.

Pour betyr rett og slett å helle og skjenke.
– Det er vanskelig å reklamere for vin, men navnet gir assosiasjoner. Ikke alle forstår betydningen, så det skaper oppmerksomhet, bemerker Signe Rødjajn Jensen. 

Dansk miljø

Pour åpnet for to år siden, og selv om ikke alle hyttefolk har oppdaget den vesle vinbaren ved siden av Vinmonopolet, har gjestene smakt på de danske smørbrødene.
– Ja, danske smørbrød er populære! Her ute gjelder det å finne sin egen kategori, så man ikke tråkker hverandre på tærne, sier Signe.

Hun begynte som servitørlærling på Engø Gård i Tjøme for over 20 år siden og jobbet også flere år for Tjøme Kolonial.
– Engø Gård ble drevet av et dansk par, det tiltrakk dansker til øya. Stedet holdt et svært høyt nivå og ble sammenliknet med Bagatelle. Michelinstjerner ble ikke tildelt utenfor Oslo, men det var hvite duker som skulle strykes og full pakke! Vinkjelleren var stor, og vinkartet tykt som en bok, minnes hun.

Siden hun ønsket å besvare gjestenes spørsmål, ble hun en vin-nerd.
– Jeg spurte restaurantsjefen: «Kan jeg pakke ut vinene?» Da lærte jeg utseende, navn og geografisk tilhørighet. Jeg ble grepet av vin, forteller hun.

Utdannet servitør og sommelier

Servitørfagbrevet tok hun i hjemlandet i 2005.
– I Norge er det også yrkesfaglig utdannelse, men jeg lærte i Danmark, sier hun.

Hun hadde ikke opprinnelig planer om å utdanne seg til servitør.
– Men markedsføring viste seg å ikke være meg. Da begynte jeg på Hotel- og Restaurantskolen, på linjen for kokk, servitør og smørrebrødjomfru, som det het. Der lærte jeg hvor mye man faktisk skal kunne, at servitørfaget handlet om mer enn å servere fra kjøkkenet – læren om mat, drikke, vin og brennevin. Det var kjempegøy! forteller hun entusiastisk.

Da hun flyttet tilbake til Danmark, ville hun ta vinkelnerstudiet, men det fantes ikke der.
– Som restaurantsjef med vinansvar på michelinrestauranten Kong Hans, ble det til at jeg ved siden av pendlet til Gastronomisk Institutt i Oslo, som i dag heter Kulinarisk Akademi, forteller hun.

Elsker champagne

Det beste Signe vet, er champagne.
– Tørre, syrlige viner er deilig. Champagne handler ikke bare om boblene, men om produsentens stil, druen, og om den er rik, elegant eller lett. Vi selger en del champagne her på Pour. Særlig en stamgjest ønsker det, forteller hun.

I vinbransjen må man holde seg oppdatert.
– Jeg inviterer gjerne vinleverandører hit. Vi har også hatt besøk av en champagneprodusent, og hatt konserter og vinsmaking. Fagpersoner som Liora Levi fra God Morgen Norge, Kristoffer Aga, vinansvarlig på Renaa, og Mathias Thoresen, faglært servitør og vinkelner, har vært innom, sier hun.

Tidligere har Signe også vært visepresident i Norsk Vinkelnerforening.
– Norge har ikke så mange faglærte, men jeg vil anbefale andre å bli det, for det er ufattelig spennende! Restauranter ønsker faglært arbeidskraft, sier hun.

Etiketteregler som barneoppdragelse

Selv henter hun inspirasjon fra sin danske far, som har vært en stor innflytelse.
– Han har ikke jobbet innenfor servering selv, men han kan alt og snakker med alle. Min far er fornuftig, ordentlig, streng og morsom. Rett og slett ganske kul, selv om jeg ikke alltid syntes det som ung. Faren min printet ut de ti etikettereglene fra boken «Takt og tone» av Emma Gad til meg og broren min. Vi måtte sitte ordentlig med albuene inntil bordet, ikke søle eller snakke med mat i munnen. Sånt lærte vi oss! Han har nok medvirket til at jeg havnet i denne bransjen, ler hun.

Hun brenner også for ungdom.
– Jeg har flere deltidsansatte ungdommer. Det klages ofte på at dagens unge ikke liker å jobbe, men de må jo gis sjansen. Den yngste her er 14 år. Vedkommende kan selvsagt ikke servere alkohol, men kan ta bestillinger.

– Ungdommene har gjerne kortere dager, og de over 18 år kan jobbe kveld, forteller hun. 

Fin anerkjennelse

Pour har allerede gjort seg bemerket.
– I fjor ble vi finalist i Star Winelist for beste lille vinkart, kåret av en internasjonal jury. Vi hadde mange varelinjer fordelt på forskjellige vinregioner og vinland til å være en så liten vinbar. Det gav oss litt vind i seilene. Mange utenfor Vestfold fikk det med seg, og vi har blitt kontaktet av vinleverandører som vil selge her. Det er stas! Jeg jobber hardt for dette, men Pour er min baby, og det er gøy. Det som er ens eget, vil man få til!