Speidernes landsleir 2025 viser vei: Smartere mat, mindre svinn

Speidernes landsleir 2025 er et monumentalt prosjekt. Over 10 000 speidere fra 28 land har samlet seg på Gjøvik, og for første gang står Norges KFUK-KFUM-speidere og Norges speiderforbund bak et fellesarrangement i denne skalaen. For øyet som ser, er det lett å forveksle leiren med en mellomstor norsk by: Her er det eget sykehus, teknisk drift, internkommunikasjon, daglig avfallshåndtering og så klart – et komplekst system for matdistribusjon.

– Det handler om å forutsi og fordele, sier Øystein Fuglestad, mannen bak prognosesystemet som danner grunnlaget for all vareflyt under leiren. – Vi ser på alder, kjønn og eventuelle diettbehov for hver enkelt speider, og bygger matberegningen derfra. Det gjør at vi kan planlegge med presisjon, og samtidig unngå både overforbruk og tomme hyller.

Fuglestad har selv bred erfaring med vareprognoser og logistikk, blant annet fra Gilde.
– I systemet vi har bygget, blir alle bestillinger, pakkeanbefalinger og fordelinger kommunisert fra ekspedisjonsterminalene i matlagrene våre. Slik får vi direkte oversikt over forskjellen mellom det vi har inne – og det vi må ha inne.

Bestillingene blir deretter sendt videre av John Ottar Motland, som er innkjøpsansvarlig for leiren.
– Selv om prognoseprogrammet fungerer godt, er det helt avgjørende med daglige justeringer, sier Motland. – Det kan alltid dukke opp små avvik: grupper som drar på haike, endringer i vær eller kosthold. Derfor finjusterer vi hver dag og kommuniserer endringene til ASKO – som har satt av egen bil og sjåfør til oss, og leverer varene direkte til vår «mathub» midt i leiren. Derfra tar vi over logistikken.

Under fem prosent matsvinn

Overskudd er et nøkkelord. Speiderleiren har satt seg et ambisiøst mål: under fem prosent matsvinn. Dette skal oppnås gjennom et intrikat samspill mellom teknologi, planlegging og menneskelig fleksibilitet. Krydder, for eksempel, kjøpes i store kvanta og pakkes manuelt om i små forbruksenheter.
– Det er første gang vi gjør det slik, og det fungerer over all forventning, sier en av leirlederne.

– Lag din egen mat!

Til tross for skalaen er prinsippet det samme som for småspeiderne: maten lages selv. Frokost og lunsj er selvbetjent, og råvarene hentes i «varehusene» på basene. Også middag distribueres i form av råvarer og oppskrifter, og tilberedes av speiderne – enten enkeltvis eller med patruljeleder som kokk. Dette gir fleksibilitet i forhold til diett og allergier, og sikrer at deltakerne faktisk vet hva de spiser. Hvis noen henter ut flere varer enn de klarer å bruke, finnes det også løsninger for dette: kjølekontainere er plassert ved ulike baser, der ubrukte varer kan settes tilbake for senere bruk.

Apropos baser

De over 10 000 deltakerne er organisert i tre baser: Sirius, Polaris og Arcturus. Det er disse som utgjør strukturen for matdistribusjon, hentedager og fellesutflukter. I tillegg har leiren utviklet en form for beredskapsstruktur som nesten ligner på en liten kommune. Det finnes egen helsetjeneste, vaktordning og kontaktledd mot politi og brannvesen.
– Alt dette er organisert av frivillige. Og alt drives med et underliggende mål: at alle deltakerne skal få et trygt, godt og lærerikt opphold. Når lørdagen kommer og leiren er over, håper vi at alle kan dra hjem med gode opplevelser i ryggsekken. Da har vi gjort jobben vår, avslutter etatslederen for forsyning, Roger Horntvedt.

Morofakta

Speidernes landsleir 2025 samler hele 10 370 deltakere, hvorav rundt 2 200 er internasjonale speidere fra 28 ulike nasjoner. Bak kulissene jobber nesten 1 500 frivillige for å få leiren til å gå rundt. I løpet av uka skal det spises nærmere 25 000 brød, og 80 000 speidermerker deles ut. Rundt 3 000 telt utgjør det midlertidige samfunnet på Gjøvik, som også sender speiderne ut på haik gjennom 482,7 kilometer med skogsstier. Til sammen vil de gå over 100 000 kilometer – uten følge av voksne ledere. Det tilsvarer to og en halv gang rundt ekvator.