Herman Husmann: Husmannskost med hjertet i hånda

I tettstedet Kolbotn sørøst for Oslo ligger det et torg. Eller snarere et moderne kjøpesenter – i det som kalles «nye Kolbotn sentrum». I det som en gang var O’Learys, har en nordmann flyttet inn. Det er i hvert fall det man tror – ingen har nemlig sett ham …

Et nytt spiserikonsept har sett dagens lys – med tunge norske mattradisjoner i ryggsekken og med hodet vendt mot fremtiden. Herman Husmann er verken restaurant eller kafé – det er, som de selv sier, et spiseri. Et sted du kommer for å spise kjøttkaker med brun saus eller flesk og duppe – og gå derfra med rød saft og varme i brystet.
– Vi følte det manglet et tilbud midt mellom kjøleskapet hjemme og den typiske restauranten. En lavterskel middagsplass for helt vanlige folk, forteller Dan Eriksson, en av de tre skaperne og eierne bak den mystiske husmannen.

Den usynlige verten

Herman Husmann er ingen faktisk person, men snarere en karakter. En usynlig vert som binder sammen identitet, interiør og fortelling. Du møter ham aldri, men han har «akkurat gått», eller «kommer snart tilbake». Akkurat som nissen – eller en slags moderne Peer Gynt med mat som misjon.

Hjemme hos Herman er det strikkegensere, villblomster i støvler og smørbrød med strandaskinke og norsk brie. Interiøret balanserer det rustikke og det hjemmekoselige. Konseptmanualen beskriver det slik: «Høsten er vill, ærlig og jordnær – og det er vi også.»

En meny med nostalgisk presisjon

Menyen er en hyllest til norske kjøkkenbord – slik det en gang var. Den mest solgte retten? Flesk og duppe! Deretter kjøttkaker og Finnmarksrøye – sistnevnte importert direkte fra nord. Ikke den billigste løsningen, men den beste, mener Tonje Grønås Dahl, et annet medlem av eiertrioen.
– Det smaker mer. Mer som noe man kjenner igjen, kanskje til og med savner.

Og for barn? Gratis rød saft og softis. Pluss egne barnemenyer med ekte, skikkelig mat.

Skalering med sans for skala

Det første Herman Husmann-spiseriet åpnet altså på Kolbotn for kort tid siden. Før jul skal åtte til stå klare. Målet er ikke å drive alle selv, men heller å utvikle et sterkt franchisekonsept. Lav etableringskostnad, tydelig identitet og høy fleksibilitet gjør det mulig: Tanken er å gjenbruke eksisterende lokaler, bytte litt tapet, sette frem et par støvler – og vipps, så har Herman vært innom en tur.
– Vi river minst mulig. Vi bygger heller på det som finnes, forklarer Kristin Hofsli, trioens tredje medlem. – Et Herman Husmann-spiseri bør kunne etableres for godt under millionen – snarere enn flere millioner, som slike etableringer fort kan koste.

Mer enn middag

Strategien er mangfoldig og under stadig utvikling. Mat fra Herman er allerede å finne i varmeskap på nærliggende byggevarehus. Og i hjørnet av spiseriet er tanken å få på plass en liten «gårdsbutikk» med produkter fra lokale produsenter.
– Det handler om å bygge mer enn et spisested. Det handler om å bygge en merkevare med varme og hjemmefølelse.
– Vi tror folk er klare for å spise norsk igjen. Ikke bare som et poeng, men fordi det er godt, tilgjengelig og … ekte, avslutter Herman Husmanns trio.