Kjente cocktails gjennom tiden

Cocktails har vært en viktig del av festlige lag i århundrer. Det er usikkert akkurat når den første cocktailen ble laget, men den første kjente skriftlige bruken av ordet «cocktail» er fra 1803. Selv om cocktailens opprinnelse er omdiskutert, er mange enige om at den begynte som en enkel kombinasjon av brennevin, sukker, bitters og vann – altså en enkel måte å skjule alkoholens sterke smak på.
I løpet av 1800-tallet ble cocktailen en sosial drikk, og snart begynte folk å eksperimentere med nye smaker. I dag er cocktails mer enn bare drinker – de er en kunstform og en måte å uttrykke kreativitet og historie på. Så hvordan har de klassiske cocktailene utviklet seg? Og hva kan serveringsbransjen lære av denne utviklingen?
Mojito – fra medisinsk blanding til festdrikk
Mojitoen har kanskje en av de mest interessante opprinnelseshistoriene. Den kan spores tilbake til 1500-tallet da den engelske oppdageren og piraten sir Francis Drake var på Cuba. Mannskapet hans skal visstnok ha lidd av både dysenteri og skjørbuk under ekspedisjonene, og Drakes lege laget derfor en drikk som skulle lindre disse plagene. Drikken bestod av mynte, aguardiente – en form for rom – limejuice og sukker, og fikk navnet El Draque.
Med årene har mojitoen utviklet seg til å bli en forfriskende cocktail med rom, lime, sukker, mynte og is, og har blitt et symbol på cubansk kultur. Selv om oppskriften er mye den samme som på 1500-tallet, har fremgangsmåten endret seg. På Drakes tid ble cocktailen kun ristet sammen med is, mens man i dag muddler myntebladene med sukker for å få frem mer av myntens smak. Enkelte oppskrifter er altså tidløse, men kan få et løft gjennom nye tilberedelsesmetoder.
Martini – fra søt til tørr og tilbake igjen
Ingen cocktailhistorie er komplett uten martinien. Denne klassikeren har utviklet seg fra å være en søt drink, laget med like deler gin og søt vermut, til å bli den tørre varianten vi kjenner i dag.
En populær teori er at martinien ble laget for første gang på 1860-tallet av bartenderen Jerry Thomas. Han laget den til en gullgraver som var på vei til byen Martinez i California. Gullgraveren spurte om en drink som skulle holde ham både våken og energisk på den lange reisen, og fikk servert en drink som bestod av gin, vermut og noen dråper bitters. Drinken fikk etter hvert navnet martini etter byen.
På slutten av 1800-tallet ble martinien mer populær, og utover 1900-tallet endret oppskriften seg til å inneholde mer gin og mindre vermut. På 1940-tallet var det vanlig å bruke svært lite vermut i drinken – noen ganger ble det kun brukt én dråpe! Det sies at Winston Churchill foretrakk en martini laget uten vermut i det hele tatt – hans versjon lages med gin rett fra fryseren og «med et blikk mot en flaske vermut». Han skal visstnok også ha «nikket i retning av Frankrike» som en hyllest til den tørre stilen.
I dag ser vi en tilbakevending til en mer balansert martini, med et forhold som består av 5 deler gin og 1 del vermut. Det finnes imidlertid en rekke ulike versjoner av martinien. Dette viser at trender i cocktailverdenen er i stadig endring.
Whisky sour – en reise fra søtt til friskt
Whisky sour er også en cocktail som har gått gjennom flere faser. Siden den først dukket opp på midten av 1800-tallet, har den alltid bestått av whisky, sitronsaft og sukker. I løpet av 1960-tallet ble imidlertid ferdige sourmix-blandinger vanlig på mange barer, noe som forenklet prosessen, men reduserte kvaliteten.
I dag er imidlertid de fleste barer igjen mer opptatt av å bruke fersk frukt og hjemmelaget sukkerlake, og den opprinnelige oppskriften er altså gjenopplivet. Tilbakegangen til friske ingredienser viser hvordan både teknologiske fremskritt og forbrukertrender kan påvirke hva som serveres.
Old fashioned – fra sukkerbit til sukkerlake
Old fashioned har vært med i cocktailhistorien siden 1880-tallet, og har gjennomgått mange små endringer opp gjennom. Den tradisjonelle oppskriften bestod av en sukkerbit oppløst i litt vann og et par dasher bitters, før man rørte inn whisky.
Denne oppskriften var standard i mange år, men i nyere tid har mange bartendere valgt å bruke sukkerlake for å gjøre drinken renere og lettere å lage. Denne endringen gjør at det er enklere å lage og servere old fashioned på serveringssteder med høyt tempo, og viser hvordan gamle klassikere kan tilpasses for å møte moderne krav til effektivitet og kvalitet.
Negroni – gin erstatter sodavann
Ifølge historien dukket negroni først opp i Firenze på 1910-tallet, da grev Camillo Negroni ba bartenderen sin om å gjøre drinken americano sterkere. Americano ble laget med søt vermut, Campari og sodavann, og bartenderen skal visstnok ha byttet ut sodavannet med gin. Og mens americanoen ble pyntet med en sitronskallstrimmel, blir negronien pyntet med appelsin.
Selv om grunnoppskriften til negroni har forblitt mer eller mindre uendret gjennom historien, har det dukket opp mange varianter på den. Eksempler på dette er negroni sbagliato, hvor man bruker musserende vin i stedet for gin, boulevardier, hvor man bruker bourbon eller rugwhisky, og nytolkningen hvit negroni som består av gin, hvit vermut og Suze. Dette viser at det er rom for nytolkninger av selv de mest tidløse klassikerne.
Kilder: liquor.com, mountsbaydistillery.com, wikipedia.org