Åssengårea? – Når et spørsmål blir en opplevelse

Espen Smith er mannen som gang på gang beviser at øl ikke bare er øl – det er håndverk, historie og en god dose nysgjerrighet. For hvordan havner man ellers i en posisjon der man dømmer – og er autorisert til å dømme – ikke bare øl, men også brennevin, ost, spekekjøtt og honning over hele verden?

Allerede på 80-tallet, da resten av Norge trodde at øl var synonymt med lys pils, begynte Smith å snuse på nye smaker og stiler. Siden den tid har han skrevet bøker, designet glass, undervist og reist verden rundt – alltid med ganen som kompass.
– Jeg er en av dem som har vært i dette faget lengst, forteller Smith. – På 80-tallet var øl bare «en finger i været og et glass pils». Men den ordentlige ølhatten kom først på 2000-tallet. Da begynte jeg å jobbe med mikrobryggerier i Norge, og hadde samtidig fokus på mat og drikke i kombinasjon. 

Et lite sted med plass til store samtaler

Smiths ølsafari har ført ham til alle verdens hjørner, til det meste som kan tappes og smakes. Men når han ikke flyr verden rundt for å dømme øl i Brasil eller whisky i Skottland, finner du ham i Oslo, på «Åssengårea?» – hans eget lille «hull i veggen» som ligger et bokstavelig steinkast unna Bogstadveien. Interiøret vitner om god smak – og dårlig impulskontroll på loppemarkeder. Kuriositeter og rariteter i skjønn forening gir stedet en lun og leken karakter, akkurat som eieren selv.
– Jeg er jo en skrotnisse, sier Smith og ler. – Her får du ikke bare håndverksøl fra øverste hylle, men også «tiltygg» – småretter som spiller på lag med både ølen og ganen. Det handler om å matche, balansere og heve nivået på både mat og drikke.

Navnet er hentet fra låta med samme navn av Dagfinn Nordbø. I teksten drømmer han om å selge huset sitt og kjøpe et lite høl i veggen i Oslo som skal hete nettopp «Åssengårea?»: «Det skal være en brun og hyggelig liten jazzbar […] der folk kan sitte og fortelle hverandre, helt ærlig, åssen det går».
– Jeg spurte Dagfinn for lenge siden om jeg kunne bruke navnet hvis jeg noen gang åpnet et slikt sted, forteller Smith med et smil. – Og poenget er nettopp det: Her skal man kunne spørre åssengårea? og få et ekte svar.

Et hull i veggen med sjel og jazz

Mot slutten av intervjuet samler det seg flere kjente fjes utenfor døra til Åssengårea?. De vet at Smith snart åpner – og at han vet hva de vil ha. Når han slipper dem inn, setter han frem hvitvin og pils uten å spørre.
– Vi har en del stamgjester vi nærmest kan stille klokka etter, sier Smith og ler. – Hit kommer alt fra unge venninner og kompisgjenger, til eldre damer som trenger en pause fra handleturen – og mennene deres, som helst vil slippe unna. Noen setter seg i lesekroken med en øl eller to. Flere har egne bøker stående i hylla her, så de slipper å bære dem frem og tilbake.

Innenfor dørene er det quiz hver tirsdag og jazzkonserter annenhver uke. I tillegg holder Smith smakinger og kurs – alltid med fokus på hvordan mat og drikke kan løfte hverandre.
– Drikke skal brukes bevisst for å rense ganen, forklarer han. – Det gjør at maten smaker bedre. Jeg synes det er for lite fokus på dette mange steder – også i Norge. Det prøver jeg å gjøre noe med.

For Smith handler det ikke bare om kunnskap, men om å skape gode opplevelser. Og når han spør «åssengårea?» når du kommer inn døra, er det ikke bare smalltalk – det er begynnelsen på noe. Kanskje en samtale, kanskje en ny smaksopplevelse, kanskje bare en stille stund med et glass og en bok. Uansett er det ekte, og noen ganger er det alt som trengs.