Fisk, folk og fellesskap: 50 år med Senjastua

Hva skal til for å overleve i 50 år som spisested på et værhardt hjørne av Nord-Norge? Hos Senjastua er svaret enkelt – selv om det ikke nødvendigvis er lett: lokalt eierskap, lokal mat, og et knallsterkt forhold til lokalbefolkningen. Når de i tillegg klarer å begeistre tilreisende turister fra Tyskland til Taiwan med blodig kvalbiff og sprøstekte torsketunger, sier det seg selv at de har knekt en kode.

Senjastua i Silsand på Senja ble startet av Geir-Tony Andreassens far i 1974, og har siden vært et landemerke – både bokstavelig og kulturelt – i regionen. Det startet som en kro, men etter en brann og flere runder med ombygging, står det i dag som en varm, moderne og likevel jordnær restaurant der lukta av god mat blander seg med lyden av nordnorsk latter.
– Det er de lokale som er alfa og omega. Får vi dem med oss, kommer turistene etter, sier Geir-Tony, som etter 30 år i Forsvaret overtok driften på heltid i 2008. 

Han snakker av erfaring. Da Senjastua måtte holde stengt i helgene i noen år før pandemien, ble det ramaskrik i bygda. Enkelte stamgjester ble rett og slett sinte. Det sier sitt om forholdet mellom stedet og folket.

Klassikere på menyen

Det er ikke tilfeldig at turistene strømmer til et sted som nekter å bli et turiststed. Her serveres fisk på ekte nordnorsk vis – med bacon, gulrotstuing og kokt gulløye. Det er boknafesk, grilla tørrfesk, sei og røyka torsk, og selvfølgelig: sprøstekte torsketunger. Kjøttfolk får både ytrefilet, grillet kylling og grovkvernet burger. Og så er det kvalbiffen, da.
– Det er jo ikke mange som har det på menyen lenger. Men vi har alltid hatt det. Og det smaker fantastisk, sier han.

Råvarene hentes fra lokale fiskeribedrifter her på Senja og fra Lofoten og Tromsø, og det er ikke få som kjører fra Bardufoss, Sørreisa eller Setermoen kun for å få seg en middag her. Mange bestiller det samme hver gang – og da gjelder det å ikke tukle for mye med menyen.
– Vi har gått tilbake til basic. Det er det folk vil ha.

Fagfolk i alle ledd 

I tillegg til maten, er det én ting til Geir-Tony er ekstra stolt av: de ansatte. 18 totalt, 9 årsverk – og alle har fagbrev eller er på vei til å få det. Mange har dobbel kompetanse, både som kokk og servitør, og rekrutteringen skjer lokalt. Det har en pris: Senjastua holder ikke åpent hver lørdag. Men det gir de ansatte bedre livskvalitet – og det gjør at de blir.
– Hvis man skal drive på denne måten, må det bli en livsstil. Men da skal det også være bærekraftig – for folkene, ikke bare økonomien.

En plass for framtida

I fjor markerte Senjastua 50 år, og det ble selvsagt feiret – både med gode tilbud og litt ekstra åpningstid i julestria. Samtidig tenker Geir-Tony langsiktig: Det handler ikke om å tjene mest mulig, men om å henge med i tiden uten å miste seg selv. Det handler om å gi noe tilbake til et lokalsamfunn som har gitt så mye.