Gjennomføringen av yrkesfaglig fordypning i Restaurant- og Matfag

Torsdag 9. januar arrangerte OsloMet «Fagdag for restaurant- og matfag (RM) og salg, service og reiseliv (SSR)» for 7. gang. Tidligere har dette vært en fagdag for kun RM, men nytt fra og med skoleåret 24/25 er at RM er slått sammen med SSR i yrkesfaglærerutdanningen ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning. Temaet for årets fagdag var derfor integreringen av disse utdanningsprogrammene, samt yrkesfaglig fordypning (YFF). Og det er nettopp sistnevnte vi skal se nærmere på her.

Halvor Spetalen, dosent ved OsloMet, var en av foredragsholderne på fagdagen. Han snakket om hvordan yrkesfaglig fordypning gjennomføres i Restaurant- og Matfag, og presenterte tidligere upubliserte resultater fra en undersøkelse om YFF han og flere kolleger har gjennomført. YFF er nemlig et interessant fag som kan løses på svært mange måter. Så hvordan er det YFF blir organisert og gjennomført i RM?

Udir om Yrkesfaglig fordypning

Men først: Hva er egentlig YFF?

Utdanningsdirektoratet (Udir) beskriver Yrkesfaglig fordypning (YFF) som et obligatorisk fag for elever på Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Formålet med YFF er å introdusere elevene for arbeidslivet og gi dem muligheten til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner. Samtidig skal YFF gi elevene muligheten til å prøve ut ett eller flere aktuelle lærefag, slik at de får et godt grunnlag for å velge lærefag og muligheten til å knytte kontakt med potensielle lærebedrifter.

Hvordan oppfattes formålet med YFF?

Våren 2024 gjennomførte Spetalen med kolleger en spørreundersøkelse med tallskala og åpne kortsvar. De sendte spørreundersøkelsen til 1–2 yrkesfaglærere ved alle de 79 skolene i Norge som har restaurant- og matfag. De fikk svar fra 57 prosent av skolene, og anser dermed resultatene fra undersøkelsen som representative for populasjonen av skoler.

Det første Spetalen ønsket informasjon om, var hvordan lærerne oppfatter formålet med YFF i Vg1 og Vg2.
– I Vg1 sees YFF på som en introduksjon til arbeidslivet, sa Spetalen. – Stikkord som dukket opp her, var utprøving, hindre feilvalg, realitetsorientering, motivasjon og inspirasjon, og sosial kompetanse. 

• Utprøving: Elevene får muligheten til å prøve ut ulike yrker og får erfaring og innblikk i hva yrkeslivet innebærer.
• Hindre feilvalg: Gjennom realistisk opplæring kan elevene bekrefte eller utelukke yrkesvalg tidlig.
• Realitetsorientering: Elevene får en virkelighetsnær opplevelse av arbeidslivet, hvor teori anvendes i praksis.
• Motivasjon og inspirasjon: Opplevelser i yrkeslivet kan inspirere elevene, gi dem ansvar og motivere til videre utdanning.
• Sosial kompetanse: Utvikling av samarbeid, kommunikasjon og forståelse for sosiale rammer og regler.

– I Vg2 blir formålet til YFF sett på som en forberedelse til læretiden og læreplassen, fortsatte Spetalen. – Stikkord som dukket opp her, var nettverksbygging, yrkeserfaring, overgang til arbeidslivet, yrkesidentitet, praktisk kompetanse og faglig fordypning. 

• Nettverksbygging: Knytte kontakter mellom elever og bedrifter for å sikre læreplass.
• Yrkeserfaring: Gi mer spesialisert praksis og dybdekunnskap innen det valgte fagområdet.
• Overgang til arbeidslivet: Gjøre overgangen fra skole til arbeidsliv mindre skremmende ved å gi realistisk arbeidspraksis og innsikt i daglige arbeidsrutiner.
• Yrkesidentitet: Videreutvikle yrkesidentitet og profesjonell atferd.
• Praktisk kompetanse: Fordypning i teknikker og håndverk som forbereder dem til læretiden og fremtidige jobber.
• Faglig fordypning: Øke elevenes mestring i programfagene ved å anvende praktisk arbeid. 

Kvantitative resultater

Den kvantitative delen av undersøkelsen så blant annet på hvor enkelt det er å få utplassert elevene i YFF.
– Overraskende nok er det enklere å få elevene utplassert i Vg1, sa Spetalen. – Dette har nok å gjøre med at det ikke er så relevant nøyaktig hvor de får læreplass. Det viktigste er ikke faget eller yrket, men at de får møtt arbeidslivet, får de sosiale egenskapene som er nødvendig i jobb og lærer hvordan man skal «tåle en arbeidsdag». I Vg2 er det vanskeligere fordi elevene i større grad har spesifikke ønsker om hvor de skal utplasseres. 

Undersøkelsen viste at jo enklere det er å matche elevene med lokale bedrifter, jo enklere er det også å få dem utplassert.
– Det er heller ingenting som tyder på at det er lettere å få elevene utplassert jo mer urbant skolen er plassert – snarere tvert imot, sa Spetalen. – I mer landlige strøk er det lettere å få utplassert elevene. Dette kan være fordi næringslivet i nærheten er mer avhengig av utplasseringene, at det er tettere kontakt mellom skolen og bedriftene og at man rett og slett stiller mer opp for hverandre. Men det kan også kanskje være fordi elevene tilpasser seg nærmiljøet.

Kvalitative resultater

På den kvalitative delen av undersøkelsen fikk de mer inngående informasjon fra faglærerne om hvordan YFF gjennomføres. Under følger noen av spørsmålene lærerne fikk, og hva som ble svart.

Hvem finner (og avtaler) praksisplasser for elevene?
Det er vanlig at elevene og lærerne samarbeider. Elevene oppfordres til å ta initiativ og ansvar, og faglærerne har ofte en støttende og veiledende rolle.

Gjennomføres YFF på faste dager, i bolker eller andre løsninger?
Her er det betydelig variasjon mellom skolene. Det er fokus på lokal fleksibilitet, tilpasning til praktiske opplæringsmuligheter og individuelle elevbehov.

Gjennom et skoleår – hvor stor prosentvis andel gjennomføres i bedrift?
I Vg1 er det stor variasjon hvor stor del av YFF som gjennomføres i bedrift eller institusjon. For Vg2 skjer en høy andel av gjennomføringen av YFF i bedrift eller institusjon.

Har avdelingen faste partnerbedrifter/-institusjoner i YFF?
Mange skoler har en blanding av faste og nye bedrifter, og det er vanlig med fleksible ordninger.

Har elevene med seg arbeidsoppgaver fra skolen når de skal gjennomføre praksis i bedrift/institusjon i YFF?
Ofte skriver elevene logger om oppgavene og arbeidshverdagen sin, men andre oppgaver varierer. Flere skoler nevner at det varierer hvorvidt elevene har med seg oppgaver, avhengig av klasse, skole og bedriftens ønsker og kapasitet.

Hva skjer med elever som ikke ønsker, eller kan, gjennomføre praksis i bedrift/institusjon?
Elever som ikke kan eller vil gjennomføre praksis i bedrift, får enten tilrettelagt opplegg på skolen eller er med andre klasser. Mange skoler nevner også spesifikke fasiliteter som skolens kantine, verksted eller andre lokale ressurser som steder hvor elevene kan gjennomføre YFF.

Den fullstendige undersøkelsen publiseres våren 2025.