Næringsetaten for et trygt og attraktivt uteliv

Utelivet i Oslo står for mer enn 17 000 arbeidsplasser fordelt på over 1300 skjenkesteder. Denne sektoren er altså viktig for byen, både med tanke på kultur og arbeidsplasser. Næringsetaten er en sentral samarbeidspartner på flere områder for alle som driver et serveringssted.

– Hovedmålet vårt er at Oslo skal være en trygg og attraktiv by. For å få til dette må vi samarbeide med alle aktørene som er der ute, sier etatsdirektør i Næringsetaten, Britha Røkenes, til SMAKmagasinet. – Derfor er det viktig for oss å ha en tett dialog med utelivsnæringen om de utfordringene de måtte ha, slik at de får tilstrekkelig med kompetanse og dermed kan ivareta sine lovpålagte oppgaver. Vi skal rett og slett være en samarbeidspartner som bidrar til at de seriøse aktørene får gode rammevilkår.

Dialog for forutsigbarhet

For Næringsetaten er det viktig å ha en god dialog med utelivet, nettopp for å sikre forutsigbarhet og et godt samarbeidsklima.
– Dette er noe vi har jobbet mye med de siste årene. Det har vi gjort gjennom flere fora, blant annet gjennom en årlig utelivskonferanse, som har blitt en viktig arena hvor alle de ulike aktørene i utelivet samles, forteller Røkenes. – Vi har også noe som heter kontaktforum som ledes av politisk ledelse, men som Næringsetaten også deltar på. Dette er et samarbeid mellom Oslo kommune og restaurant- og utelivsnæringen. Vi har flere møter gjennom året hvor mange aktører er representert, og hvor de har anledning til å stille spørsmål. I tillegg bruker vi kommunens nettsider og sosiale medier aktivt.

Næringsetaten tilbyr også kunnskapsprøver og holder Salutt-kurs. Alle som jobber på et skjenkested som skal holde åpent etter klokka 01:00, må ta kurset og bestå prøven etterpå.
– I tillegg holder Helsedirektoratet kurs i ansvarlig vertskap, sier Røkenes. – Kort fortalt hjelper vi folk med å overholde lover og regler. De fleste vil jo følge reglene, men da må de også være klar over hvilke regler som gjelder. Det er vår oppgave å informere om dette, og legge til rette for at de ulike aktørene klarer å overholde dem.

Et uteliv i endring

De siste årene har utelivet gjennomgått flere store endringer, som påvirker Næringsetatens arbeid på flere måter.
– Vi opplever at det blir flere store aktører som blir mer profesjonaliserte. Dette er gjerne aktører som har faste ansatte som jobber administrativt, og som dermed kjenner regelverket godt. Det gjør vårt arbeid enklere, og det er lettere å forholde seg til, sier Røkenes. – Det vi er spent på, er jo om denne utviklingen kan endre tilbudet i utelivet, og om det blir vanskeligere for små, uavhengige aktører å drive. Det vet vi ikke ennå, men det er noe vi følger med på. Vi ønsker jo en stor grad av mangfold med mange tilbud, inkludert små aktører. Men dette er også en større problemstilling som vi ikke kan løse alene.

God internkontroll er nøkkelen

Til tross for at utelivet representerer et spennende og positivt tilbud for byens befolkning, er det også forbundet med uønskede hendelser. Dette er noe Næringsetaten jobber hardt for å forebygge.
– Noe som er veldig viktig, er at driverne har god kunnskap om hvilke uønskede hendelser det er som kan inntreffe. Deretter må de ha en god interkontroll slik at hendelsene kan følges opp på en god måte, sier Røkenes. – Alt man trener på og tenker over i forkant av en hendelse, gjør det mye lettere å håndtere hendelsene når de først dukker opp. Man må tenke gjennom hvilke scenarioer som kan dukke opp hos den enkelte driver, og deretter ha en beredskap på plass. Det er ikke alltid man forstår hvor viktig dette er på forhånd, men det er faktisk en forutsetning for god drift. Når vi er ute på kontroll, er derfor god internkontroll noe vi snakker mye om. 

Røkenes informerer om at det på Helsedirektoratets nettsider finnes en god veileder som omhandler nettopp internkontroll og hvilke hendelser som kan inntreffe, samt en mal som gjør at man kan utarbeide sin egen internkontroll. Denne finnes på Guide til god internkontroll etter alkoholloven.

Slik får man et trygt uteliv

I samarbeid med Oslo politidistrikt skal Næringsetaten bidra til et trygt uteliv for alle. Her dreier det seg hovedsakelig om forebyggende aktiviteter.
– Næringsetaten og politiet har jo en del overlappende oppgaver. For eksempel er det politiet som kan stenge et sted som driver ulovlig. Det er derfor viktig at vi har god dialog med hverandre, sier Røkenes. – Men minst like viktig er det at vi sammen jobber for å spre viktig informasjon. Vi har for eksempel felles kontroller og drar ut sammen og gjennomfører samtaler med ulike drivere. Sammen jobber vi for at alle som ønsker å drive et utested ordentlig, skal få det til.

Det er også Næringsetaten som gjennomfører skjenkekontroller for å sikre at lover og forskrifter overholdes. Røkenes har en klar mening om hva som er det viktigste tiltaket man som skjenkested kan gjøre for å unngå prikktildelinger.
– Det er igjen dette med god internkontroll! Det bidrar til at man ikke får brudd på alkoholloven, at man har kontroll på skjenkingen og at man har ansatte på plass med nødvendig kunnskap, sier hun. – Dette er noe vi har hatt fokus på det siste året. Dersom man ikke har styrer, stedfortreder og daglig leder som har kontroll og som innehar denne oppgaven, kan det føre til mer alvorlige brudd på alkohollovgivningen. Vi har derfor gitt en del prikker til de driverne som ennå ikke har fått dette på plass, rett og slett som en forebyggende effekt.

Det viktigste man kan gjøre, er altså å jobbe forebyggende.
– Dette innebærer også kompetanseheving og god opplæring av ansatte. Her er det blant annet viktig med Salutt-kurs og kurs i ansvarlig vertskap, og å sikre kompetanseheving også på andre områder. Det er viktig at de ansatte kjenner til regelverket. Det er forståelig at det er vanskelig å rekke absolutt alt i en hektisk hverdag, men dette er noe det er lurt å bruke tid på, for det lønner seg i det lange løp, avslutter Røkenes.