Dette er norske forbrukere opptatt av

Torsdag 26. september ble Møllerens Inspirasjonsdag arrangert av Norgesmøllene. Det faglige programmet undersøkte blant annet temaer som verdien av norsk matproduksjon, kunstig intelligens og trender.

Det er nettopp sistnevnte vi skal gå nærmere inn på. Ole Petter Nyhaug, kreativ leder i Opinion, holdt et foredrag om markeds- og forbrukertrender. Opinion er selskapet som står bak den norske trendrapporten Consumer Stories. Så hvordan ser de norske forbrukertrendene ut for tiden, og hvordan kan man som serveringssted ta i bruk denne informasjonen?

Norsk og familiært

Noe man så tydelig under pandemien, var et ønske om å vende seg til det kjente og kjære når man lever i en usikker hverdag. Dette er noe som ofte kalles FUD-faktoren – fear, uncertainty and doubt, altså frykt, usikkerhet og tvil. Verdensbildet er preget av krig og uro, noe som fører til bekymringer. Og når vi er bekymret, ønsker vi å spise og drikke mat vi har sterk tilknytning til – både når det kommer til tradisjonell mat, og mat som er produsert i Norge.

I tillegg er den norske forbrukertilliten for tiden lav, noe som gjør at man blir mer opptatt av å bevare det man allerede har. Dette forsterker viktigheten av å bruke norske råvarer, spesielt når det kommer til norsk landbruk.

For serveringssteder er dette en ypperlig mulighet til å bruke norske og lokale råvarer. Her får man også muligheten til å fortelle råvarenes historie, og dette er noe som forbrukerne i stor grad bryr seg om og som fører til mersalg. På askoservering.no finnes det et bredt utvalg av såkalte matskatter, som er norske produkter av svært høy kvalitet. 

Tilbud og kampanjer

Nordmenn har kanskje ikke alltid vært flinkest til å se på prislappen når de handler matvarer. Men med økte priser, er det stadig flere som har fått seg en oppvåkning når det gjelder pris. Folk er mer opptatt av å spare penger nå enn tidligere, og er opptatt av å gjøre en god deal.

Digitalisering, med diverse verktøy og apper, gjør det også enklere – og morsommere – å spare penger og ta gode valg på butikken. Mens 78 prosent av norske forbrukere handler rimeligere varer, følger 83 prosent med på kampanjer og tilbud for å kunne gjøre en god deal.

Det finnes likevel enkelte produkter nordmenn er villige til å betale mer for. Dette gjelder spesielt ferske sesongvarer, håndverksprodukter, mat som er tilpasset personlig kosthold, produkter med god dyrevelferd og norsk mat. Innad i sistnevnte ligger både lokale spesialiteter, norske landbruksprodukter og kortreise produkter.

For serveringssteder betyr dette at det kan være fornuftig å fremheve sesongprodukter, produkter og råvarer med ekstra god kvalitet og norske produkter. Samtidig bør man tilby matretter som er tilpasset ulike kosthold og allergier. Det kan også være fornuftig å ha tilbud og kampanjer som gir kunder en emosjonell belønning. Dette gir dem også insentiv til å komme tilbake og bli lojale kunder.

Høy forventning til produsenter

Nordmenn er for tiden bekymret for krig, økonomi og økende forskjeller i befolkningen. Vi har samtidig dårlig samvittighet fordi vi ikke føler at vi gjør nok, for eksempel når det kommer til klima og miljø. Vi ønsker rett og slett at vi kunne gjort mer. På grunn av dette er det viktig for oss at produsentene tar etiske valg og tenker på mer enn bare profitt. Vi har rett og slett høye forventninger til produsentene – men er samtidig villig til å støtte de produsentene som tar ansvar, så lenge vi selv ikke trenger å gjøre noe. 

Som serveringssted betyr dette at det kan være viktig å belyse hvordan man for eksempel jobber for å redusere matsvinn. Slappe grønnsaker kan brukes i dagens suppe, og gårsdagens brød kan bli krutonger. Nøkkelen er også å informere kundene om hvilke tiltak man gjør. Undersøkelser viser nemlig at dersom kunder går i butikken på kvelden og finner et dårlig utvalg av bakervarer, blir de misfornøyde. Dersom man imidlertid informerer om hvorfor det er dårlig utvalg – for å redusere matsvinn – har kundene full forståelse for dette, og har respekt for tiltaket. Som serveringssted er det derfor viktig å gjøre en aktiv innsats, og opplyse om tiltakene man gjør. Slik kan forbrukerne bidra uten at de selv må gjøre en innsats, samtidig som de er villige til å legge igjen mer penger hos de serveringsstedene som tar ansvar.

Sunnhet og helse

Sist, men ikke minst: Nordmenn er opptatt av helse og velvære. Dette gjelder også såkalt «mindful mat», hvor mat sees på som selvpleie. Hjerne og mage henger sammen, og det er det stadig flere som oppdager.

Ellers har bruken av slankemedisiner økt betraktelig de siste årene, og stadig flere ønsker å bruke disse medisinene. Dette endrer også forbrukermønstrene. For eksempel ser man en nedgang i konsumet av typisk usunn mat, samtidig som man har mindre «cravings» og er mer skeptiske til ultraprosessert mat.

For serveringssteder betyr dette at det kan være fornuftig å ha grønne og sunne alternativer på menyen, og å bruke rene produkter fremfor ultraprosesserte produkter. Bruk gjerne hjemmelaget så langt det lar seg gjøre. Igjen er nøkkelen å informere om hvilke tiltak man gjør.