Den gode, gammeldagse veikroa på Løten

– Jeg driver Myklegard Veikro sammen med tre av barna mine. Da de gamle eierne valgte å selge veikroa i 2014, bestemte vi oss for å kjøpe stedet, sier Berit Johansen over en kopp kaffe. – Men vi har drevet det lenger, og jeg har jo jobba her hele livet! Jeg har jobba på alle de ulike stasjonene, og gjør det fortsatt. Her hjelper man til der det trengs.

Myklegard Veikro er 35 år, og var Norges største serviceanlegg da det ble bygget i 1989. I dag har stedet det samme konseptet som den gang: god, gammaldags veikro.
– Og det er jo nettopp veikrokonseptet som er spennende. Det er ikke så mange veikroer igjen, og det er veldig synd. Det er viktig å beholde dem, sier Berit. – Men det er klart at det er en livsstil hvis man skal drive privat. Jeg håper jo at veikroene i fremtiden kan komme tilbake igjen. Og i mellomtiden er det jo bare å åpne dørene og bjuda på

Norskbasert meny

På menyen finner vi det som Berit kaller for «vanlig mat», nemlig god, gammaldags husmannskost.
– Vi begynner dagen med frokost, men selger jo utvilsomt mest middag. Det selger vi til langt på natt, siden vi er døgnåpne. Det er ganske unikt; de fleste veikroer stenger relativt tidlig, sier hun. – Bestselgeren vår er nok kjøttkaker i brun saus. Hvem kan vel takke nei til det? Ellers går det mye kjøtt, men fisk er en god nummer to. Vi har fokus på norske råvarer, og lager det meste fra bunnen av. Det gjelder både kjøtt- og fiskerettene våre. Og vi bruker kun fersk fisk! Vi prøver også å holde oss i sesong på råvarene, og bruke det som er tilgjengelig.

Samfunnet har kanskje utviklet seg mye de siste 35 årene, men på Myklegard holder etterspørselen seg relativt stabil.
– Vi opplever at folk kjøper den samme maten som for både 10 og 20 år siden. Vi har selvsagt fått noe mer forespørsler etter både veganske og vegetarianske alternativer, men det er ikke noen enorm etterspørsel. Vi har ikke et bredt utvalg av alternativer, men vi lager jo alltids noe som kunden vil ha, sier Berit. – Det er mest trøkk fra mai og ut september, så sommerhalvåret er hovedinntekten vår. Men vi er bra besøkt om vinteren også, altså. Da er det ribbe som gjelder, selv om vi selvsagt også har pinnekjøtt og lutefisk. Så vi selger noen tonn ribbe i året! 

Mer enn bare mat

Så hvem er det som frekventerer veikroa?
– Vi har mange stamgjester som er lokale, ofte folk fra Hamar, Brumunddal, Løten og Elverum, samt hyttefolk fra blant annet Trysil. Ellers er vi også godt besøkt av yrkessjåførgruppen, og har mange familier som kommer innom. Så vi har nye kunder hver eneste dag, sier Berit. – I tillegg er vi godt besøkt av bedriftene i området, som gjerne kommer hit for å spise lunsj. Vi har også en del firmaer som holder møter, kurs og konferanser her.

For Myklegard er mer enn bare en veikro hvor man kan få seg et godt måltid – de har også catering, overnatting og selskapslokaler.
– Vi er jo ikke en typisk restaurant. Vi har mye selskaper, og har hatt alt fra minnestunder og bursdager til bryllup og konfirmasjoner. De lokale bruker lokalene våre flittig som selskapslokale, sier Berit. – Vi har også alle rettigheter, så vi finner god vin som passer til maten vi serverer. Og er det noe spesielt kunden ønsker, så klarer vi å få tak i det også.

Full fart året rundt

Veikroa har 24 rom og totalt 46 sengeplasser.
– Vi opplever at de fleste gjestene våre er folk som deltar på arrangementer i nærheten. Vi er egentlig fullbooket hele uka, så det er stort trykk! De siste årene har det vært en merkbar økning på overnattingen, sier Berit. – Vi har også mye turister. Det er selvsagt mye nordmenn, men også mange tyskere, nederlendere og dansker. I tillegg stopper det jo turistbusser her året rundt. Vi har logistikken til å kunne servere seks busser samtidig, slik at de ikke trenger å vente. Da går det gjerne i kaffe, vafler og påsmurt. 

For kun et par år siden ble nye Rv. 3 åpnet. Den går direkte forbi Myklegard, og vi er derfor nysgjerrige på om Berit har merket en innvirkning på besøkstallene.
– Ja, absolutt! Den nye veien gir oss mange flere kunder. Nå er ikke lenger de stille månedene stille, og vi har full fart året rundt. Det er det beste som har skjedd på Ånestad, spør du meg, sier Berit og smiler bredt

ANNONSE