En historie om sider, lidenskap og tradisjon

På Bleie Gard i Hardanger møter vi Olav Bleie, eier og daglig leder av Alde sider.

– Vi har laget sider lenge, men det var først i 2014 at vi bestemte oss for å satse på det kommersielt. Da var vi én av tre siderprodusenter i Hardanger. Nå står denne vesle bygda for 60 prosent av all siderproduksjon i Norge, og produksjonen har blitt en viktig del av bygda. Ikke bare tiltrekker det seg folk, men det skaper også samarbeid mellom produsenter. Og det er ikke å legge skjul på at vi ikke hadde klart å oppnå dette uten samarbeid, sier Olav til SMAKmagasinet når vi er på besøk. – Det har virkelig vært et eventyr. Vi hadde høye ambisjoner og lodne mål da vi begynte, så jeg må nesten bare klype meg i armen over hvor vi er nå!

Gården ligger en halvtimes kjøretur nord for Odda, og fra verandaen er det storslått utsikt over Hardangerfjorden. Olav skjenker et glass med Alde eplemost til oss, før han lener seg tilbake og nyter utsikten.
– Da jeg var i slutten av tenårene, tok jeg over gården på papiret. Men jeg flyttet likevel til Bergen og studerte, og tok først en master i realfag, før jeg begynte på en doktorgrad i kjemi, sier han. – Men jeg holdt jo også på med gården, og det var hele tiden planen at jeg skulle ta over driften her. Men sider er jo tross alt biokjemi, så jeg plukket opp mye kunnskap på studiene!

Og at Olav synes det er gøy å utvikle sider, er det ingen tvil om.
– Man kan bestemme eplesort, gjærsort, gjæringsprosess, temperatur … det finnes hundrevis av ulike variabler som kan justeres på, og som gir vidt forskjellige resultater, sier han. – Det er veldig krevende, og det finnes vanvittig mange måter å lage dårlig sider på. Men jeg synes også det er kjempemorsomt når det er vanskelig! Vi har prøvd forskjellige fremgangsmåter, og jobbet oss frem til det som fungerer. Jeg tror at den beste sideren fortsatt ikke er laget. Men dit skal vi klare å komme! 

Videreføring av tradisjoner

Utgangspunktet til sideroppskriften som Olav bruker, er en gammel oppskrift som var blitt brukt i mange generasjoner.
– Det var pappa som først lærte meg å lage sider. Derfor står det «Godkjent av far min» på flaskene, sier Olav og humrer. – Men selv om hovedtrekkene i oppskriften er de samme som har vært brukt i generasjoner, er den vesentlig skalert opp, og jeg har endret ganske mye på prosessen. For eksempel inneholder sideren nå mindre sukker, og får dermed lavere alkoholprosent. Det gjør at eplesmaken kommer mer i fokus. Jeg syntes opprinnelig at det var en liten svakhet at min sider inneholdt mindre alkohol enn sideren til far min, men trenden nå beveger seg jo mot mindre alkohol. Så vi er skodd for fremtiden der!

For å se fremover er noe Olav gjør – i tillegg til å ha et aktivt forhold til historien.
– Noe som er fint å tenke på, er at vi ikke bare viderefører pappas arbeid, men også arbeidet til tidligere generasjoner. Vi hadde jo ikke vært der vi er i dag, hadde det ikke vært for alt som har vært gjort tidligere, sier Olav. – Jeg har en toåring nå, og det er givende å tenke på at neste generasjon kan ta over. Vi bygger for fremtiden, og bumerket vårt, som antageligvis er fra 1600-tallet og som er logoen på siderflaskene, symboliserer denne kontinuiteten. I tillegg kommer navnet «Alde» fra det gamle ordet for frukt. Så her går fortid og fremtid hånd i hånd.

Internasjonal anerkjennelse

Det finnes mange skrevne kilder på at sider lenge har vært viktig i Hardanger. Og «Sider frå Hardanger» er i dag en beskyttet betegnelse – nettopp fordi sider fra Hardanger er av egen klasse. Og det er noe resten av verden også har oppdaget.
– Siden vi er såpass langt nord, har vi lavere temperaturer, noe som gjør at eplene vokser saktere. I tillegg har vi svært mange soltimer. Dette er faktorer som gjør at eplene utvikler utrolig mye smak og aroma, sier Olav. – Vi har vunnet flere priser for sideren vår. For eksempel vant rosésideren gull på International Cider Awards i Storbritannia i vår, mens den klassiske sideren kom på andreplass. Generelt sett gjør norsk det sider veldig bra internasjonalt. Faktisk vinner Norge mellom 10 og 20 prosent av alle siderkonkurranser, til tross for at siderproduksjonen vår ikke står for mer enn kanskje 1 promille av all siderproduksjon. Det viser at kvalitet og tid gir resultater!

Betyr det at også nordmenn har oppdaget norsk sider?
– Etterspørselen øker raskere enn antall siderprodusenter øker, så det viser jo at nordmenn er glade i god sider. Likevel er den største «konkurransen» vår folkeopplysning, meddeler Olav. – Folk vet jo hva vin er laget av, men mange steder i verden er sider laget av sukker, vann og kjemikalier. En stor del av jobben er derfor opplæring i hva ekte sider er. Hele prosessen begynner med å plante epletrær. Og selv om vi styrer selve fermenteringsprosessen, er det naturen som bestemmer hvordan årets avling og sider kommer til å bli. Så det vil alltid være variasjoner fra år til år, på samme måte som med vin. Derfor er det viktig at alle sprer det glade budskapet om sider! 

Og som en liten PS! legger Olav til:
– Jeg elsker å jobbe med restauranter. Så om det er noen restauranter der ute som ønsker mer kunnskap om sider, er det bare å ta kontakt med meg, så skal vi klare å finne produkter som fungerer til menyen deres!