KuttMatsvinn Servering: Felles satsning mot 2030

I januar 2017 lanserte NorgesGruppen, Matvett og andre samarbeidspartnere prosjektet KuttMatsvinn2020. Her gikk sentrale aktører i serveringsbransjen sammen om å kutte matsvinnet, og målet var å oppnå en reduksjon i matsvinnet på 20 % innen utgangen av 2020. Mange av deltakerne oppnådde dette, selv om det totalt sett ble noe mindre enn det man hadde satt seg som mål. Likevel har det gitt mange positive og betydelige ringvirkninger. Dette viktige prosjektet er videreført av Matvett gjennom KuttMatsvinn Servering.

En ting er at KuttMatsvinn 2020 bidro til å redusere matsvinnet med 390 tonn, noe som tilsvarer en besparelse på 24 millioner kroner og 1400 tonn CO2 ekvivalenter. Noe annet og vel så viktig er at dette prosjektet har bidratt til en bevisstgjøring rundt den utfordringen som matsvinn representerer for serveringsnæringen, både økonomisk og når det gjelder bærekraft.

Økt innsikt og motivasjon

– En av de mange positive konsekvensene av KuttMatsvinn 2020, er at prosjektet etablerte en nyttig bransjestatistikk over omfanget av matsvinnet i serveringsbransjen, fremhever kommunikasjonssjef i Matvett AS, Anne Marie Schrøder.
– Nå har vi god oversikt over både omfang og årsaker, noe som gjør det lettere å iverksette målrettede tiltak. Økt innsikt bidrar både til bevisstgjøring og motivasjon til å gjøre noe med den utfordringen som matsvinnet representerer.
– Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn er vårt nasjonale rammeverk for det arbeidet som gjøres for å nå FNs bærekraftsmål om 50 % reduksjon av matsvinnet innen 2030. I dag er mer enn 130 ledende bedrifter fra hele mat- og serveringsbransjen tilsluttet Bransjeavtalen. Når det gjelder KuttMatsvinn Servering har vi med noen store hotell- og kantinekjeder, noen få restauranter og et par leverandører, men hovedvekten av deltakere er sentrale innkjøpskjeder innenfor serveringsnæringen som deretter inviterer sine medlemsbedrifter til å bli med via dem.  Gjennom disse kjedene er potensialet for å få med langt flere enkeltaktører stort og mange restauranter, kafeer, kantiner og hoteller ser flere fordeler med dette, og får gjennom KuttMatsvinn Servering tilgang til nyttige verktøy, forteller Schrøder.

Stort potensial

– Årlig har den norske serveringsnæringen et matsvinn på over 14000 tonn, noe som representerer en verdi på nærmere 1 milliard kroner. Det er derfor betydelige summer å spare på å redusere matsvinnet. For å konkretisere hvor mye dette kan utgjøre, har Matvett og NORSUS satt sammen noen regnestykker som kan være interessante. Ta for eksempel et hotell med et gjennomsnittlig matsvinn på 71 gram pr. gjest. Har man 100 gjester om dagen utgjør dette 7,1 kilo daglig, eller 2,5 tonn i løpet av et år. Med en gjennomsnittlig råvarepris på 120 kroner pr. kilo, gir dette en kostnad på 310 000 kroner. Klarer man å halvere dette, har man spart 155 000 kroner! Det er derfor vel verd å se nærmere på hva man kan gjøre for å redusere matsvinnet, sier Schrøder.

Effektive tiltak

– Hvilke konkrete tiltak kanman så gjøre for å bekjempe svinnet?

– Det er gjennomført mange effektive tiltak de siste årene, men det er fremdeles mye som kan gjøres, og dette er noe av det vi ønsker å formidle – både på våre hjemmesider og gjennom materiellet som er tilgjengelig for de som er med på KuttMatsvinn Servering. Her gjelder det å lære av de flinkeste i klassen gjennom beste praksis-eksempler og via tips om alt fra å planlegge innkjøp og ha «smarte» menyer som gir en optimal råvareutnyttelse, til å tilby valgfrihet mellom små og store porsjoner, bruke mindre tallerkener på buffeten, oppbevare råvarer på en god måte og tenke kreativt på gjenbruk . Klikk deg inn på våre hjemmesider for å få enda flere tips, oppfordrer Schrøder.

Nyttige hjelpemidler

– Hvilke hjelpemidler får så deltakerne i KuttMatsvinn Servering tilgang til?

– Målet er å få matsvinnarbeidet inn som en naturlig del av daglige rutiner. Derfor er kompetanseheving og engasjement hos de ansatte viktig og vi har utarbeidet en rekke kunnskapsverktøy som bl.a. omfatter ulike veiledere, e-læringskurs, en webinarserie, kommunikasjonsmateriell og et eget KuttMatsvinn-spill du kan laste ned på mobil eller PC. Alt dette er rettet inn mot å gi smarte tips som enkelt kan innarbeides i de daglige rutinene.
– I tillegg får man tilgang til statistikk og annen innsikt som et serveringssted kan nyttiggjøre seg i planleggingen av eget arbeid med å bekjempe matsvinn. Vi er også opptatt av å dele suksesshistorier som viser hva andre gjør for å oppnå gode resultater og har en egen tiltaksbank på nettsiden som skal bidra til å inspirere serveringsstedene. Videre mener vi det er viktig å kommunisere det arbeidet som gjøres for å bekjempe matsvinnet i en virksomhet både til ansatte og gjester. Her er det mye materiell å velge mellom, og dette er en god måte å belyse den felles interessen vi alle har av å gjøre tiltak for å få ned matsvinnet, forteller Schrøder.

Gjestenes forventninger

– En ting som kanskje ikke har kommet tydelig nok frem, er at det å bekjempe matsvinn også er noe som flere og flere gjester blir mer opptatt av. Det å tenke bærekraft er derfor noe som imøtekommer de krav og forventninger som fremtidens gjester vil ha til et spisested. Det alene bør gjøre det interessant for enda flere i serveringsbransjen å engasjere seg på dette området. Derfor blir det også viktigere å signalisere til gjestene at man er opptatt av dette og arbeider målbevisst for bedre bærekraft gjennom å bekjempe matsvinn. Samtidig oppgir mange serveringsaktører at gjesten er hovedutfordringen og at mye matsvinn oppstår fra gjestenes tallerkener, så det er viktig både å kommunisere at man tar matsvinnreduksjon på alvor på spisestedet og at man oppfordrer gjestene til å bidra i innsatsen. For eksempel ved å forsyne seg flere ganger fra buffeten.

KuttMatsvinn-beviset

– Vi ønsker å berømme de virksomhetene som tilslutter seg arbeidet, arbeider aktivt med tiltak og rapporterer matsvinndata årlig. Derfor har vi utviklet KuttMatsvinn-beviset, som både kan henges opp for å vise at man tar ansvar og som kan benyttes i anbudskonkurranser ol. som en konkurransefordel. Les mer om dette her, oppfordrer Anne Marie Schrøder.

Hvordan bli med?

– Det er utvilsomt mange gode argumenter for å gjøre noe med matsvinnet for alle serveringsvirksomheter. Å bli en del av KuttMatsvinn Servering kan være en god måte å gjøre dette på, men hvordan kan man bli med og med det få tilgang til materiell og andre medlemsfordeler?

– Vi ønsker å få med så mange som mulig på laget! For mange aktører i serveringsmarkedet er det mulig og praktisk å bli med gjennom etablerte samarbeidspartnere som for eksempel de ulike innkjøpskjedene. Jeg vil derfor oppfordre restauranter, kafeer, hoteller og kantiner som vil være med, til å høre med den innkjøpskjeden de bruker i dag om de er en del av samarbeidet eller ta direkte kontakt med oss i Matvett. Vi har fått med mange enkeltvirksomheter på denne måten, forteller Anne Marie Schrøder.

–––––

Hold deg oppdatert! Klikk her for å få nyhetsbrev fra SMAKmagasinet.