Carpaccio er italiensk for enkelt, godt og rått

Det nord-italienske kjøkken er berømt for sin enkelhet og sin unike smaksrikdom. Men selv om en rett er enkel, så er den ikke alltid enkel – å lage. Men nå er den det. I hvert fall carpaccio.

Carpaccio har – som så mange av italienernes signaturretter – en finurlig historie. Det hele begynte på det italienske landemerket Harry’s Bar i Venezia, og med en grevinne som ikke tålte varmebehandlet kjøtt. Vi snakker rundt 1950 som årstall, selv om noen hevder at det hele skjedde ti år senere. Uansett ble ikke Harry’s Bar offisielt landemerke før i 2001.

Men tilbake til carpaccioen. Grevinnen og stamgjesten som ikke tålte varmt kjøtt het Amalia Nani Mocenigo. Og mannen som reddet henne het Giuseppe Cipriani: mannen bak Harry’s Bar. Løsningen ble, som alle nå har gjettet, et fat med løvtynne skiver av rått oksekjøtt. Over kjøttskivene laget Cipriani noe som lignet et rutenett av sausen, som var en Worcestershiresaus forsterket med majones, melk, sennep, salt, sitronsaft og hvit pepper. Grevinnen ble nok fornøyd, siden retten er en høydare den dag i dag.

Enkelt med Angus

Selv om carpaccioen i utgangspunktet er enkel, er den ofte litt styrete å anrette. Men Unil+ har hentet inn et smart patent: ferdig skårede skiver av amerikansk Anguskjøtt, som ligger ferdig frosne i sirkel. Bare å legge på tallerkenen, tine og garnere. Pakkene inneholder 800 gram kjøtt, som er fordelt på ti ferdige porsjoner av 80 gram. Matsvinn bør derfor være en saga blott. I hvert fall med carpaccio. Til garnering bruker du det du har tilgjengelig. I vårt eksempel har vi brukt sitron, salt, pepper, ruccola, olje, parmesan, kapers og pinjekjerner.

Morofakta

Carpaccio er oppkalt etter den venetianske renessansemaleren Vittore Carpaccio. Giuseppe Cipriani mente nemlig at den nye retten hadde samme farger som Carpaccios bilder.