Vervekampanje helt på høyden

13 ivrige ungdomsskoleelever fra rundt om i Romsdal fikk med kyndig hjelp drive restauranten Eggen for en dag. Foresatte fikk en treretters luksusmiddag – og en liten pekefinger.

– Vi vil vise hvordan det er å være i restaurantverden. Dere skal få prøve å drive en restaurant fra Å til Å. Alt som gjøres i en restaurant fra morgen til kveld skal dere få prøve, sier Per Espen Thorgersen, restaurantsjef på Eggen. Restauranten ligger 708 meter over havet, på toppen av Nesaksla, byfjellet til Åndalsnes og nås enten til fots – eller med Romsdalsgondolen. Nå skal Thorgersen straks slippe til en hel bataljon på kjøkkenet, for om noen timer skal en liten horde av foreldre, foresatte, veiledere og andre komme med gondolen og opp til restauranten for en treretters middag.

Det hele skjer i regi av Rauma videregående skole og avdelingsleder på yrkesfag, Ole Tommy Ødegård, har sammen med et allsidig knippe krefter satt sammen en plan for dagen, fra sommelierer til kokkelærlinger til hovmestere og kjøkkensjefer. Med flere. Alle skal kretse rundt elevene de neste timene.
– Dere må bare spørre og grave så dere finner ut om det kan være noe for dere, oppfordrer Thorgersen.

Like etter er 13 spente elever igang med å finne seg passende klær for de neste timene: Kokkejakkene florerer og alle får sitt eget forstykke til odel og eie.
– Wow, så fin du er med kokkeklær, sier to venninner til en tredje. Når alt er knappet og klart, er det bare å ta oppstilling og få fordelt oppgaver. Noen skal begynne å klargjøre restauranten, andre skal lage personalmat. Noen skal bake. Oppgavene står i kø når både personalmat, et tygg og treretters middag til 55 skal forberedes.

Valgte feil først

Et par elever begynner med å klargjøre restauranten. Det skal støvsuges. Duker skal legges snorrett på bordene. Tøyservietter skal brettes til vifter. Glass og bestikk skal skinne. Og rundt på mange stasjoner langs kjøkkenbenkene blir det fort liv og røre.

Filetering av fisk blir en oppgave flere skal få bryne seg på. Personalmaten er fiskeburgere og på menyen for kvelden står både laksetartar, bakt kveite og laksesashimi.

Etter hvert blir det fellesvisning av hvordan man fileterer ei kveite. Det er Michael Helberg som viser. Han skal ha praksis på Michelin-restauranten Credo i Trondheim. Der håper han å få lærlingplass også.

22-åringen skulle ønske han hadde vært på en sånn dag da han gikk i tiende.
– Da hadde jeg kanskje truffet riktig med en gang, sier han.

– Kan trekke inn alt

For hans del ble det tre år på «studiespes» og ett år på folkehøgskole. Først da skjønte han hva han egentlig ville.
– Jeg liker å jobbe med hendene, være kreativ. I kokkeyrket kan du trekke inn alt. Du kan bruke teorien, som at noe er bra fordi det er sunt fett eller eller det mer kunsteriske, finessen. Jeg er veldig glad i faget og følte fort at jeg hadde kommet på riktig sted da jeg starta, forteller han som nå går restaurant og matfag vg2 på Rauma vgs.
– Det er så gøy at vi er så mange rare folk på et kjøkken, men alle jobber mot samme mål når vi er der, før vi går tilbake til å være de rare folka vi er igjen etterpå, ler Michael.
– Det finnes ikke normale folk på et kjøkken, og det liker jeg, sier klassekamerat Martin Vik fra Vestnes. For han føles det helt rett å hjelpe skolen med rekrutteringa denne dagen. – Det er et spennende og stort yrke og vi får holde på med mat, som er noe som binder folk sammen, sier han.

– Artig stress

Det er flere «sambygdinger» i kokkeklær denne dagen. En av dem, Hans Villa fra Vike, har tenkt å søke seg til linja.
– Jeg har kjent på et stress, men det har vært et artig stress, sier han litt utpå dagen.

Og Ole Tommy Ødegård har fortalt litt om stresset de vil kjenne når det begynner å nærme seg det som kalles «service».
– Dere vil merke at stemmene endrer seg og at det blir litt ekstra bobler i blodet. Kjenn litt på det, det kommer til å bli artig, sier han. Før alle skrider til verket igjen og mye skal skje på forholdsvis kort tid.

Mange vil søke

Confitert kyllinglår, ertepuré, saltbakte rødbeter, karamellisert popcorn er bare noe å lista over alt som skal tilberedes. Kokker, lærlinger og elever jobber sammen for å få alt på plass til riktige tider.
– Jeg har likt matlaging og baking siden vi hadde mat og helse på skolen og dette er noe jeg kan se for meg at jeg gjør i framtida, sier Hannah Pompstra fra Isfjorden. Ane Frilund fra Eidsbygda synes det er både lærerikt og artig. Også hun har restaurant og matfag på førsteplass i søknaden.
– Jeg lager ofte middag hjemme. I dag har jeg lært meg å filtere laks. Det var artig å lære seg, sier Henrik Severinsen fra Molde, som også ser for seg å begynne på skolen på Åndalsnes til høsten.
– Jeg har vært bestemt på å søke på kokkelinja ganske lenger, sier Aleesha Moen fra Måndalen. I dag har det kjekkeste vært å pynte maten og hun er av mange som bidrar til å dandere på de 55 tallerknene som skal bæres ut.

– Alle hjelper alle

Tonje Venås er én av hjelperne denne dagen. Hun har tatt turen fra kokkejobben på den franske bistroen Rive Gauche i Trondheim. Dette er den tredje plassen hun jobber hos etter at hun gikk ut fra Rauma vgs. for noen år siden.
– Det kjekkeste med yrket er når du får bekreftelse på at det du gjør er bra og miljøet. Alle hjelper alle og alle i bransjen tar vare på hverandre. Vi er som en familie, forteller hun.

Ine Madelen Olsen, opprinnelig fra Måndalen er nå restaurantsjef på Credo og synes det er viktig å være med å rekruttere folk.
– Jeg vil gjerne bidra til å få fram at det er en bra veg å gå, sier hun.

– Mange myter

Lærer på restaurant og matfag, Signy Moa Frick, forteller om at en elev som var på veg bort for å snakke med skolen på en stand en gang, brått ble dyttet videre av foreldrene. Det er litt dette skolen vil til livs.
– Det er så mange myter om kokkeyrket, for eksempel at det bare er ugunstige arbeidstider, men det er flere jobbmuligheter som har «normal arbeidstid» hvis man ønsker det, sier Ødegård.

Når foresatte kommer med gondolen, får de først info med han, der han også fikk sagt at ungdommene må få velge sjøl og at foresatte heller prøver å støtte de i valget.
– Det er mulig det føltes som jeg rettet ut en pekefinger, men den står jeg for, sier han etterpå.

«Speeddate»

Etter en seanse med «speeddate», der gjestene får gå rundt til ulike stasjoner og snakke med representanter fra skolen og bransjen er det endelig klart til å sette seg til vet det hovmester Kim Erik Langness mener kanskje er det fineste oppdekkinga som har vært i restauranten noensinne.

De sylferske, unge servitørene står i kø for å bære tallerkener ut etter at alle har jobbet i team for å få lagt på alt som skal med på hver tallerken. Måltidet går unna i en fei og ungdommen får etterpå lang applaus for innsatsen.
– Det har vært en fantastisk gjeng som har stått på gjennom en lang dag. De har vært interesserte og stilt spørsmål. Takk for at dere har tatt dette på alvor, sier Per Espen Thorgersen til ungdommene.

Om det blir som det kan virke, vil mange av dem komme i samme klasse til høsten – og få mange sjanser til å kjenne på litt puls før «service» eller å motta skryt når det smaker.

De unge kokk- og servitørspirene har også hatt «debrief» med hovmesteren på hemsen, mens gjestene har nytt seg gjennom rettene.
– Det har vært litt som en være med pappa på jobben-dag. Veldig kjekt, sier Langness, som også legger til at det så klart ikke er sånn at absolutt alle arbeidsdager er like kjekke som den de akkurat har vært gjennom.

Enda sikrere

– For et flott opplegg, der de har hatt unge kokker som jobber med seg sier Wenche Marie Strand Sølsnes, mamma til John-William. Tone Rød, kjøkkensjef på Seilet i Molde er mamma til Ida Rød Aaseli og hadde ikke hatt noe i mot at dattera valgte samme yrkesretning.

I gondolen kikker Eirun Sletnes fra Skåla ned mot Åndalsnes, et sted hun trolig vil tilbringe en god del tid de neste åra. Hun har blitt enda mer sikker på valget sitt om å velge restaurant og matfag på Rauma vgs. etter denne dagen.
– Og så vet jeg at dere er stolte av meg uansett hva jeg velger, sier hun til pappaen, Asbjørn Sletnes. Han synes opplegget rundt presentasjonen av linja har vært utrolig kreativt og sier at de så klart vil støtte dattera uansett hva hun velger.
– Jeg forstår ikke dem som ikke gjør det. De må jo få velge fra hjertet.

Lavt på landsbasis

Denne rekrutteringsdagen foregikk så klart noen uker før søknadsfristen 1. mars. I ettertid kan Ole Tommy Ødegård fortelle at de endte opp med 21 søkere til Vg 1.
– Hva er ditt inntrykk av søkertrenden på restaurant- og matfag?
– Det varierer fra år til år, men er jevnt ganske lav på landsbasis med tanke på behovene i matbransjen. I Møre og Romsdal har det jevnet seg ut de siste årene og holdt seg noen lunde stabilt rundt 110-115. Dette er fortsatt lavt, men målet må være å få flere av dem som søker ut i lære Statistikken viser at en del dessverre tar andre valg underveis.

– Hvordan har Rauma videregående skole jobbet med rekruttering de siste årene?
– Rekruttering og omdømmearbeid er et kontinuerlig arbeid og mange forskjellige aktiviteter er prøvd over flere år. Vi har prøvd å vise ungdommene mulighetene i bransjen, samtidig som vi har jobbet for at informasjonen også skal nå foresatte og rådgivere. Hva som virker over tid har vi ikke fasitsvar på. Det siste året har vi invitert alle på 9. trinn i kommunen inn på skolen med «streetfood» som tema. Næringslivet stilte med fagfolk og skolen med råvarer. Det var et heftig opplegg, men det gikk bra, forteller Ødegård. Deretter var det utdanningsmesse for 10 trinn, med næringsliv og egne elever tilstede, før skolen til slutt da hadde denne omtalte varianten av «Vi dekker til fest».
– Det var en kjempedag, sier Ødegård.

Viktig samarbeid

Ødegård synes det kan virke som at samarbeid med bransjen, der unge fagarbeidere jobber med ungdommene, kan se ut til å virke.
– Tiden ungdommene får med elevene våre er også verdifull. Samtidig er det det viktig å få foresatte og rådgivere med. De vet det ikke selv, men de trenger oppdatert informasjon om muligheter og erfaringer, slik at de ikke baserer råd på feil grunnlag, påpeker han. – Til slutt er seriøsitet i bransjen viktig. Dette er noe som sannsynligvis øker statusen til fagene over tid og kan endre stereotypiene som lav lønn, ugunstige arbeidstider og stress som vi hele tiden møtes med.

Næringsliv og skole i Rauma ønsker nå å videreføre det gode samarbeidet og har søkt – og fått – rekrutteringsmidler fra Stiftelsen for restraurant og matfag.
– Vi starter med å invitere 9. trinn igjen, så ser vi hvordan det går, sier Ødegård.