Lokalmatens brorskap

Flere og flere og flere oppdager lokalmatens fortreffelighet. At kulinarismens høyborg Frankrike tar lidenskapen enda lengre, overrasker ingen.

I matlandet Frankrike finnes det nemlig et utall brorskap – og søsterskap – dannet rundt en spesiell ost, en særskilt vin, eller en spesiell pannekake. Ikke dannet rundt i bokstavelig forstand, men for å styrke et spesielt matprodukts stilling på det franske, og europeiske, kjøkken. For eksempel har kommunen Meaux – med sine drøye 55 000 innbyggere – sitt eget brorskap for ostestoltheten Brie de Meaux.

Og når franskmenn snakker brorskap, så snakker de alvor. I brie-brorskapet Confrerie du Brie de Meaux vandrer medlemmene rundt i presteliknende hvite kapper, med medaljonger rundt halsen og vakre våpenskjold brodert over hjertet. På hodet har de en omfangsrik hatt som – selvsagt – er formet som en brie! Hadde det ikke vært for ostehatten, kunne man lett forvekslet et møte i Confrerie du Brie de Meaux med en grandios akademisk seremoni på Sorbonne Université.

Matsikkerhet

Ifølge legenden er opprinnelsen til franskmennenes kulinariske brorskap å finne helt tilbake i middelalderens risikofylte måltidstradisjoner. Kampen om makten var stor da som nå, og i likhet med dagens russiske etterretningstjenester likte også middelalderens maktoperatører å ty til gift som maktverktøy. Det var derfor ikke uvanlig at både konger, hertuger og baroner segnet om ved middagsbordet, etter å ha nytt en bedre vin eller et velsmakende stykke kjøtt med ekstra spennende tilsetningsstoffer. Som motmiddel mot maktkonkurrenter etablerte derfor de herskende klasser egne laug, med dyktige spesialister innen de lokale junglene av mat og drikke. Deres jobb var å prøvedrikke og -smake alt som ble servert de mektige, for å sikre etegildene mot uønskede dødsfall.

Lokalmatpatriotisme

Dagens medlemmer av franske matbror- og søsterskap lever nok langt mindre farlig enn sine forgjengere. Dagens medlemmer er medlemmer for å sikre at lokale matspesialiteter ikke forsvinner, verken fra det nasjonale matfatet eller fra kokkenes felles hukommelse.

Også vi på berget vet hvor viktig lokalmat er, både for nasjonalfølelse, matsikkerhet og kulinarisk stolthet. Så kanskje vi skulle låne brorskapsideen fra våre venner i sør?

Kilde: Gastro Obscura