Intimt og fengslende på Stord

– Vi mennesker jakter på det spesielle; opplevelsene og atmosfæren som skiller seg ut. Og det får gjestene her i kulturfengselet, mener Hanne Almås Salomonsen og Asle Dahl.

For det er faktisk gamle Leirvik hjelpefengsel, med tilhørende rettsbygning, som samboerparet Hanne og Asle nå har omskapt til kulturhotell. Med fire rom i rettsbygningens andre etasje, et i første, og åtte celler omdannet til hotellrom utenom det vanlige, har Gamle Fengselet Kulturhotell blitt til en ny type landemerke i Leirvik på Stord.
– Det skal være lite og intimt. Et opphold her skal oppleves mer som et besøk hos oss enn en overnatting med frokost. Litt som det du opplever lenger sør. Når du besøker de små, koselige, familiedrevne gjestehusene du finner i Italia og Frankrike, forteller Asle Dahl.
– Vi har reist, opplevd, og blitt inspirert, legger Hanne Almås Salomonsen til.

Går det an?

Kos, hygge og fengsel går vel ikke helt ihop, tenker du kanskje. Vel; der tar du faktisk feil. I hvert fall når det gjelder Gamle Fengselet Kulturhotell. Cellene, som undertegnede spår vil bli det store trekkplasteret blant rommene, er noe ganske annet nå enn da. Borte er det gufne og leie. Nå er det varmt, lyst og trivelig. Hvert «cellerom» har også – selvsagt – sitt eget topp-moderne baderom. Riktignok minner både vinduer og tykkelsen på veggene om det som en gang var, og det er da også poenget. Og husk: Denne gang sitter låsene på innsiden!

Håndverkerne var i full gang med ferdigstillingen da SMAKmagasinet var på besøk i slutten av mai, og vertskapet vil åpne for rombestilling i tid til fellesferien.

Et moderne fengsel

Det gamle hjelpefengselet i Leirvik sto nyoppført i 1863, og tatt i bruk året etter. Sammen med lignende etablissement i Bergen og på Voss var fengselet Søndre Bergenhus amt sitt bidrag til en ny og mer human kriminalomsorg, i tråd med den nye fengselsloven av 1857. I sin storhetstid hadde fengselet både egen låve og sauefjøs. Fanger som ikke ble ansett som farlige, fikk jobbe med jordbruket i relativ frihet – på dagtid.
– I starten var det omstreifere, eller «reisende», som utgjorde størstedelen av klientellet. Kvinner, menn og barn. Å mangle et sted å bo var ofte den eneste forbrytelsen, fortsetter Asle.

Leirvik hjelpefengsel ble lagt ned i 1965. Den siste fangevokteren, som gikk under tittelen vaktmester, var Bertinius «Tinus» Larsen. Og han var bror til Asle Dahls bestemor; en detalj som setter en ekstra spiss på fortellingen rundt kulturhotellet.

Et folkekjært fengsel …

Faktisk. Hjelpefengselet i Leirvik var og er en viktig del av bybildet, noe som kom til uttrykk på 1980-tallet. Da hadde Postverket – nå Posten Norge – kjøpt fengselet for å kunne rive. For å lage snuplass for vogntog. Det ble selvsagt ramaskrik, og Postverket tok til vettet. I stedet for rivning bekostet Posten oppussing. Fengselet ble gjenåpnet på 90-tallet; nå ene og alene for kulturelle formål.

Selskap i kjelleren

På Gamle Fengselet Kulturhotell spiser du frokost i fengselskjelleren. Den har i likhet med alt annet i bygningen fått seg en real omgang av håndverkerne. Så nå er det skikkelig hyggelig også nede i dypet. Kjelleren byr videre på kurs- og/eller selskapslokaler, pluss en liten pub – som er åpen i forbindelse med arrangementer.

Til venstre

Til venstre for resepsjonen – som ligger i rettsbygningsdelen – finner du bestastovo. Dette er hjertet i kulturhotellet. En skikkelig herlig tidsreise tilbake til tidlig 1900-tall, mye takket være flott oppussing og møblement hentet fra et bedre hjem i Stavanger.
– Vi ser for oss både konserter og andre kulturarrangement utover sommer og høst. En helgekafé har vi også snakket om. Tror dette blir skikkelig bra, avslutter vertskapet Asle og Hanne.