Sverige tester retursystem for takeaway-emballasje

Takeaway er populært. Som en følge av pandemien har det også blitt en nødvendighet. Men jo mer takeaway, jo mer emballasje, som resulterer i mer avfall. Men hva om emballasjen kunne brukes om igjen?

Det er dette man har testet på utvalgte serveringssteder i Stockholm, Uppsala, Södertälje og Göteborg i løpet av hele fjoråret. Matbokser og kaffekrus brukt til takeaway, har blitt levert tilbake til serveringsstedene etter endt måltid, for oppvask og gjenbruk.

Mindre forsøpling

Formålet med prosjektet er å finne måter å redusere bruken av ressurser på. Både direkte gjennom mindre produksjon av engangsartikler, og indirekte gjennom å bidra til mindre avfall – og derigjennom mindre forsøpling. I EU regner man med at engangsartikler står for hele 43 prosent av den generelle forsøplingen som samfunnet til enhver tid opplever.
Man regner med at tre kaffekopper i uken, servert i engangs pappkrus med fossilbasert polyeten-belegg på innsiden, har tre ganger høyere klimapåvirkning enn om man hadde gjenbrukt en kaffekopp i rustfritt stål. Differansen øker til seks ganger hvis gjenbrukskoppen er laget av bambusmateriale.
Gjenbruksemballasjen brukt i prosjektet skal kunne anvendes både i mikro og fryser. Emballasjen skal også være 100 prosent gjenvinnbar.

Stor interesse

– Vi har kommet et stykke på vei og har implementert takeaway-løsningene på flere steder, selv om koronasituasjonen selvsagt skaper utfordringer. Vi opplever også stor interesse fra flere restauranter som for øyeblikket ikke er med i testperioden. Nå er vi i gang med å bearbeide de kvantitative resultatene. Vi gjennomgår også brukerundersøkelser som vi har utført. Deretter ønsker vi å skape forutsetninger for fortsatt bruk av prosjektresultatene, sier Annelise de Jong fra det uavhengige forskningsinstituttet IVL Svenska Miljöinstitutet til SMAKmagasinet. Det er IVL Svenska Miljöinstitutet som står bak prosjektet, i samarbeid med designbyrået Antrop. Bedriften loop-it har utviklet appen som brukes. Prosjektet finansieres av Vinnova, som er en statlig myndighet under næringsdepartementet, med særlig ansvar for innovasjon.