Bråstopp for lærlingene

Våren ble ikke slik lærlingene hadde sett for seg. I mars ble over 10 % av landets lærlinger permittert, og hardest rammet ble restaurant- og kokkelærlingene. Pandemien har gått hardt utover de yngste i bransjen. Flere mangler lærlingplass eller en jobb å gå til.

Arbeidsmarkedet ser svært dystert ut for de under 25 år – antall jobber har sunket med 10 %, og det er langt færre nyansettelser enn i fjor. Den 15. oktober var det fortsatt 248 lærlinger som var permittert, og av disse var 53 lærlinger innen hotell og restaurant.
– Lærlingene i restaurant- og matfag har vært – og er fortsatt – hardest rammet, men antallet permitterte har heldigvis halvert seg siden midten av september, forteller Ragnhild Nyeggen, Regional Ungdomssekretær i Fellesforbundet, til SMAKmagasinet.

Behøver økonomisk kompensasjon

Nyeggen tror at løsningen for de lærlingene som fortsatt er permittert, er å bli overført til en annen lærebedrift.
– Er de ikke tilbake i jobb innen nå, så kommer de nok ikke tilbake på en god stund, sier hun. Problemet er likevel at de kanskje ikke vil få den faglige oppfølgingen de har krav på dersom det blir for mange lærlinger på samme bedrift.

Tall fra Udir viser at 1 av 4 godkjente lærebedrifter ikke har lærlinger. Det er derfor nødvendig å få flere godkjente lærebedrifter til å ta inn lærlinger, og også få flere bedrifter til å bli godkjent som lærebedrifter.
– Det er nok veien å gå dersom vi skal sikre alle en læreplass der opplæringen blir ivaretatt, forteller Nyeggen. – Men for at flere bedrifter skal kunne ta inn lærlinger nå, er de nødt til å bli kompensert økonomisk.

Regjeringens tiltak ikke gode nok

Regjeringen har blant annet bevilget 175 millioner kroner til fylkeskommunene for å stimulere bedrifter til å ta inn flere lærlinger. Fordelingen er noe forskjellig fra fylke til fylke, men gjennomgående er at de gir ekstra tilskudd til bedrifter som øker inntaket av lærlinger. Nyeggen er imidlertid ikke fornøyd med denne ordningen. For det første er hun usikker på om summen er stor nok, men dette er likevel ikke det mest problematiske.
– Det mest problematiske er at pengene ikke går direkte til lærebedriften, men til opplæringskontoret som bedriften er tilknyttet, sier hun. – Så hele ordningen bommer egentlig fullstendig på mål.

Myndighetene har et ansvar

Nyeggen mener at regjeringens tiltak kunne vært bedre.
– For det første burde pengene gått direkte til den kriserammede bedriften, som til tross for nedgangstider velger å ta inn lærlinger, sier Nyeggen. – Jeg tror også det må mer penger på bordet. Vi får stadig advarsler om at det blir for dyrt, men det blir enda dyrere dersom man ikke gjør noe nå. Da vil mange unge bli stående utenfor arbeidslivet i årevis fremover.

Ettersom myndighetene har pålagt bransjen restriksjoner som i praksis nesten gir mange yrkesforbud, mener Nyeggen at de har et ekstra ansvar for å sikre lærlingene.
– Det har kommet flere lite gjennomtenkte uttalelser, blant annet om avlysing av julebord. Slike uttalelser har fatale konsekvenser for en allerede kriserammet bransje. Forrige uke var kun 2 tilfeller i Oslo koblet til et serveringssted, forteller hun. – Likevel innføres det stadig strengere tiltak, og det uten at serveringsstedene får nødvendig informasjon, og uten forvarsel. De får ikke tid til å omstille seg.

Dramatiske konsekvenser

Nyeggen forteller at det trengs et ordentlig yrkesfagløft, ikke bare i koronatider, men generelt.
– Ifølge SSB vil Norge mangle opp mot 150 000 fagarbeidere om ti år. Det snakkes mye om at statusen til yrkesfag må heves, men i praksis gjøres det lite. Det er viktig at bedriftene ser verdien av å utdanne fagarbeidere, men også at alle vi andre ser verdien av å betale litt ekstra for fagkunnskapen deres.
– Mange mener for eksempel at restaurantbesøk er fryktelig dyrt. Men det er jo ikke det, hvis du tenker på at det har stått faglærte kokker og tilberedt maten i timevis, og den faglærte servitøren løfter hele måltidet med kunnskap og god service, forteller Nyeggen. – Folk har dessverre en tendens til å kun se på prisen.

Nyeggen er redd for at vi kommer til å miste mange fremtidige fagarbeidere dersom vi ikke tar vare på lærlingene. Frafallsprosenten er for eksempel stor for de lærlingene som ikke kommer seg ut i læra, og som må ta ett år til med fagopplæring i skolen.
– Vi frykter også at de som er ferdige med læretiden, men ikke får seg jobb i bransjen, velger å finne seg en annen jobb eller fortsette med utdanningen. Og da er det ikke sikkert at de kommer tilbake til bransjen senere.