Tipsens historie – hvordan begynte det?

Det er vanskelig å snakke om tips uten å nevne USA. Men faktisk var det i Europa at tipsingen oppstod, antageligvis i England på 1500- eller 1600-tallet. Tipsekulturen spredde seg ikke til USA før etter borgerkrigen i 1865. Deretter har skikken utviklet seg, og enkelte arbeidsgivere har unyttet tipsekulturen for å kunne betale lavere lønn til sine ansatte.

«Hvis du har råd til å spise ute, har du råd til å tipse.» Hvem har vel ikke hørt noen uttrykke dette? For mens enkelte alltid tipser, finnes også de som konsekvent nekter å gi tips. Men er man egentlig usympatisk og gjerrig hvis man ikke tipser? Burde ikke lønnen til de ansatte være høy nok – selv uten tips?

Hvor kommer tipsing fra?

Det finnes svært store kulturforskjeller når det kommer til tipsing. I Norge er det ikke vanlig å tipse så mye (eller i det hele tatt), mens det i USA er vanlig å tipse på restauranter, hos massører, på neglsalonger, på tatoveringsstudioer, og så videre, og så videre. Men hvordan begynte egentlig denne kutymen?

Tipseskikken startet med at britiske aristokrater og overklassegjester etterlot seg småmynter på stedene de overnattet, «To Insure Promptitude (T.I.P)» – altså for å sikre hurtig service. Antageligvis var dette både fordi tjenerne gjorde mer enn de vanligvis gjorde, og derfor var det naturlig å gi dem noen småmynter, men også for å minne dem på hvem som var overordnet av gjestene og tjenerne.

Skikken spredde seg gjennom hele Europa, og på 1760-tallet var det nærmest forventet at tjenere fikk en liten sum penger for tjenestene de ytet. Deretter spredde det seg til hoteller, puber og restauranter.

Tipsingen inntar USA

Etter borgerkrigen i USA reiste rike amerikanere til Europa, og tok med seg tipseskikken hjem – antageligvis for å vise resten av amerikanerne at de var bereist og hadde tilegnet seg «flotte skikker». Innen århundreskiftet var tipsing den nye normalen i USA. Og selv om enkelte stater prøvde å forby tipsing, ble forbudene opphevet innen 1926.

På 1960-tallet endret tipsingen seg igjen i USA. Da fant nemlig arbeidsgivere ut at de kunne betale en lavere minstelønn dersom de ansatte fikk deler av lønnen gjennom tipsingen. Minstelønnen i USA er derfor delt inn i to kategorier: ansatte som ikke mottar tips, og ansatte som gjør det.

For ansatte som ikke mottar tips, er den føderale minstelønnen i dag på $7,25 (ca. 68 kroner). For ansatte som mottar tips, er den føderale minstelønnen på $2,13 (ca. 19 kroner). Den totale timelønnen – som inkluderer både grunnlønn og tips – skal likevel ikke bikke under $7,25. Den føderale minstelønnen har ikke endret seg på over 11 år, men de fleste statene i USA har likevel innført høyere minstelønn.

På grunn av lønnsforskjellene mellom yrkene, er tipsing mer eller mindre obligatorisk i USA, i stedet for frivillig slik det begynte. Mens tipsing i Norge er en måte å takke for ekstra god service på, er ikke servicen relevant for tipsingen i USA.

Nye tipseforbud

Enkelte stater i USA tillater ikke at tips skal redusere minstelønnen, og minstelønnen er dermed den samme uavhengig av om man mottar tips eller ikke. Det finnes også noen restaurantkjeder i USA som har innført tipseforbud på sine restauranter, og de velger heller å betale en høyere grunnlønn til sine ansatte. Kampen mot tipsing er altså i full gang igjen, omtrent 100 år etter forrige kamp – og ikke bare i USA. Også i Norge blir tips ofte brukt som et argument for å holde lønnen lav. Tidligere leder i Oslo Servitørforening, Tore Skjelstadaune, har uttalt følgende:
– Tips er ment å presse lønnsnivået ned. Det eneste som kan snu dette er at det over tid blir utbetalt stadig mindre tips, slik at lønningene blir presset opp.

Om tipseforbudene blir værende denne gangen, eller om de igjen kommer til å bli opphevet, gjenstår å se.

Kilder: businessinsider.com, frifagbevegelse.no, tripsavvy.com