Hvetepolitikken som virket

I våre dager er mellom 60 og 70 prosent av hveten vi bruker, dyrket innenfor kongerikets grenser. Men vi skal ikke lenger enn 50 år tilbake i tid, før virkeligheten så ganske annerledes ut.

Riktignok har vi dyrket hvete i Norge i tusenvis av år, men kvaliteten har vært så som så. Det var først på slutten av forrige århundre at grep ble tatt. På 1950-tallet begynte man med målrettet forskning, og 20 år senere trykket landbrukspolitikerne på gasspedalen. Det ga resultater!

Nye utfordringer

Det som skiller hvete fra andre kornarter, er at hvete inneholder glutenproteiner. Selv om gluten har fått en ripe i lakken i våre dager – hvert fall i enkelte miljøer – er det glutenkvaliteten som avgjør hvor godt hveten lar seg bake. Og her ligger også problemet.

Selv om forskning har frembragt hvetesorter som tåler regn og fukt bedre enn før, byr et stadig våtere klima på stadig større utfordringer. Regn og fukt er nemlig godt nytt for Fusarium-soppen, hvis store «livsoppgave» er å bryte ned glutenproteiner. Sopp fra Microdochium-slekten trives også godt med fukt, og er således også en trussel.

Heldigvis jobber forskerne nå med å utvikle enda nyere hvetesorter, som skal tåle regn enda bedre, og som også kan motstå smitte fra sopp.