Sviktende rekruttering gir kompetansemangel

Restaurant- og matfag har få søkere, og over halvparten av dem som begynner, dropper ut. Det får konsekvenser i form av udekket kompetansebehov i overnattings- og serveringsbedrifter. Løsningen er bedre innhold og gjennomføring i utdanningene, mener NHO.

Bare 44 prosent av elevene som begynner på restaurant- og matfag, fullfører utdannelsen i løpet av fem år, viser ferske tall fra Utdanningsdirektoratet. Over halvparten slutter altså før de har bestått fagprøven.

Restaurant- og matfag er dermed det utdanningsprogrammet som har lavest gjennomføringsgrad av alle i videregående opplæring. Til sammenligning fullfører 88 prosent av elevene som begynner på studiespesialisering utdanningen innen fem år. 

Restaurant- og matfag er også det utdanningsprogrammet som har færrest søkere. 

Rekrutteringsproblemer

Navs bedriftsundersøkelse fra våren 2019 viser samtidig at 21 prosent av virksomhetene innen norske overnattings- og serveringsvirksomheter oppgir å ha hatt rekrutteringsproblemer de siste tre månedene. Dette er en del høyere enn de siste to årene.

Mangelen på faglært arbeidskraft er estimert til å utgjøre 3050 personer. Det er mangel i hele landet, men den er spesielt stor i Oslo. Denne situasjonen medfører at overnatting- og serveringsbransjen er blant næringene som opplever det strammeste arbeidsmarkedet.

Udekket kompetansebehov

NHOs Kompetansebarometer 2019 ble lansert 26. september. 61 prosent av NHOs medlemsbedrifter oppgir at de i noen eller stor grad har et udekket kompetansebehov. 10 prosent av disse opplever at kompetansebehovet i «stor grad» er udekket. Det er en større andel enn tidligere år. 

Mat-, drikke- og bionæringen skiller seg ut ved at lærebedriftene ikke får tak i de lærlingene de har bruk for. Blant NHO Mat og Drikkes medlemsbedrifter oppgir hele 37 prosent at de ikke fikk tak i de lærlingene de hadde behov for. 

– Hovedårsaken til dette er nok den sviktende søkningen til utdanningsprogrammet Restaurant- og matfag, sier spesialrådgiver i NHO Mat og Drikke, Espen Lynghaug. 

Reelle konsekvenser for bedriftene

Halvparten av reiselivsbedriftene med udekket kompetansebehov oppgir å ha tapt kunder som en konsekvens av dette. En fjerdedel av NHO Reiseliv-bedriftene svarer at de har vært nødt til å redusere virksomheten som en følge av dette, skriver presidenten i NHO Reiseliv, Ole Warberg, i HHR nr. 6.

Kvalitet i utdanningene

– Det er også verdt å merke seg at mange av bedriftene mener kvaliteten på elevene er for dårlig, med manglende praktiske og sosiale ferdigheter, og høyt frafall. Vi er midt oppe i en fagfornyelse i grunnskole og videregående skole, det er viktig at myndighetene nå begynner å merke seg næringslivets signaler om kvaliteten i utdanningene, sier han.

– Vi kan ikke godta at 6 av 10 bedrifter ikke får den kompetansen de behøver. Vi må alle ta et ansvar for å forbedre innhold og gjennomføring i utdanningene. Uansett hvilken utfordring vi som nasjon står ovenfor, er svaret kompetanse. De neste årene blir utrolig viktige for å heve kvalitet og innhold i utdanningene, i kompetansereformen og i den livslange læringen. Dette kommer til å koste, men om noen synes kompetanse er kostbart, prøv inkompetanse, sa NHOs administrerende direktør, Ole Erik Almlid, under lanseringen av kompetansebarometeret.

Om NHOs kompetansebarometer

NHOs kompetansebarometer er en kartlegging av kompetansebehovene i NHOs medlemsbedrifter, og har blitt gjennomført årlig siden 2014. Årets utgave er dermed den sjette på rad. Kompetansebarometeret gjennomføres av NIFU på oppdrag for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).