Godt menyspråk er en god investering
Prioriterer serveringsbedriften din et godt og korrekt språk? Slurver du med språket i menyen, kan gjesten begynne å lure på om det slurves med maten og hygienen også.
- Dato 04.10.19
- Tekst Cecilie Dahl Rian
- Foto Colourbox.com
Synes du det høres vel drastisk ut? En meny full av feil sender signaler om halvhjertet arbeid, og kan svekke troverdigheten til både menyen og restauranten. Et godt språk i alle kanaler der du kommuniserer til gjestene dine, er et tegn på gjennomgående kvalitet. Å sette seg inn i de viktigste reglene for rettskrivning og tegnsetting kan være en god investering.
Hvis målet er godt menyspråk, er det ikke bare skriveregler du bør prioritere. Du kan med fordel utnytte mulighetene som ligger i språket for å lage en selgende meny.
Språklig lapskaus
«Ordene blander seg i en salig røre, og sammen med en god porsjon skrivefeil er resultatet en språklig lapskaus.» Dette var oppsummeringen etter at Aftenposten hadde tatt med seg forfatter og språkforsker Helene Uri på en tur i Oslos restaurantverden for å undersøke språket i menyene.
– Dette er pinlig. Det er pussig hvordan de har påkostet design på menyene, orkideer og flotte, hvite frottékluter på toalettene, men så har de ikke giddet å bruke penger på en enkel korrektur, uttalte forfatter og språkforsker Helene Uri den gang.
– Det er mange gode restauranter i Norge, men menyer som yrer av stavefeil reduserer helhetsinntrykket, har Uri påpekt til SMAKmagasinet ved en tidligere anledning.
Vanlige feil
Et gjennomgående trekk ved menyspråket som Aftenposten undersøkte, var orddeling der det ikke skal være det, for eksempel «Grønnsaks quiche» og «Persille poteter». Det er riktig at det heter «Chicken Bites» på engelsk, men på norsk heter det «kyllingbiter», ikke «kylling biter» ... Sammensatte ord skal skrives sammen på norsk! Og substantiv (en ordgruppe som bl.a. omfatter råvarer) skal som regel skrives med liten bokstav. Denne regelen gjelder også for navn på matretter. Dermed blir det riktig å skrive «Stekt laks», ikke «Stekt Laks». Et unntak gjelder for egennavn, for eksempel «Sjokolademousse laget av Valrhôna-sjokolade».
Det er ikke bare orddelingsfeil som kan skape komikk. Vi har observert retter med mouse istedenfor mousse, og kremert fiskesuppe der det trolig var en kremet fiskesuppe som lå i skålen.
Helene Uri har uttalt at det burde vært enkelt å sende menyen til korrektur hos en språkkyndig. Det finnes også nettverktøy som lar deg kontrollere mye selv; se linker nederst i artikkelen.
Levende språk
Det er forhåpentlig ikke levende kyllinger eller mus i maten du serverer. Menyspråket, derimot, kan gjerne være levende. Det er riktignok en trend i tiden med minimalistiske menyer, der ingrediensene er ment å snakke for seg selv. Det er imidlertid gjort forskning som viser at matrettene som var beskrevet, var mer populære enn retter som ikke var det.
Et tips kan derfor være å lage en beskrivelse som bygger opp forventninger til måltidsopplevelsen. Annen forskning har vist at mange sitter igjen med et mer positivt inntrykk av maten de har spist, hvis den var beskrevet med positive ord i menyen. Et beskrivende og forførende språk som appellerer til flere sanser, kan få gjestene dine til å betale litt ekstra. Du bør med andre ord vurdere å finne frem adjektivene, men ikke overdriv! Det vil si, hold deg edruelig. Ikke skriv at fiskesuppen du serverer, er «verdens beste». Det får det være opp til gjesten å vurdere.
Nærhet og tilhørighet
I beskrivelsen av rettene kan du gjerne opplyse om hvor råvarene kommer fra. Dette er særlig aktuelt for lokalmat!
Geografiske navn skaper en følelse av nærhet og tilhørighet, og du må gjerne bruke navnet på lokale produsenter. Når det gjelder rettene, kan kreative navn skape nysgjerrighet og lyst til å smake. Bruk det norske språket for det det er verdt.
I menyen kan du gjerne fortelle historien om rettene og råvarene der det er relevant. Det må ikke nødvendigvis gjøres i den løpende menyteksten, du kan ha egne spalter i menyen med mer utfyllende informasjon.
Mat som spiller på nostalgi og det kjente og kjære, har i en studie vist seg å være tiltrekkende. Her kan du bruke navn som blir assosiert med familie, gjerne foreldre og besteforeldre: For eksempel «Mors kjøttkaker» til fordel for bare «Kjøttkaker». Retter med egennavn, for eksempel «Jons fiskesuppe» og «Haralds karbonade-smørbrød», vil også virke mer nærhetsskapende.
Fremmedspråk?
Når det gjelder mat med inspirasjon fra andre land, kan du velge navn som gir rettene preg av å være ekte og autentiske. For eksempel kan en rett med et italiensk navn gi assosiasjoner til Italia og til tidligere positive smaksopplevelser. I disse tilfellene bør du gi en forklaring: Heter retten «Osso bucco», bør det stå at dette er en klassisk italiensk rett som består av grytekokt kalveskank tilsmakt med vin og urter. Når du bruker frem- medspråk, bør du forsikre deg om at også disse ordene er stavet riktig.
Menyspråket skal gjenspeile spisestedets profil, men samtidig bør du bruke et språk som gjestene forstår. En meny med mange fremmedord og faguttrykk irriterer mer enn det imponerer.
Nyttige verktøy
Bokmålsordboka og Nynorskordboka: ordbok.uib.no
Det Norske Akademis Ordbok (søk etter ord eller uttrykk): naob.no
Generell språkhjelp: sprakradet.no
