Serveringstrender: Solospising og den gode samtalen

Hva vil prege serveringsbransjen det nærmeste året? SMAKmagasinet kontaktet Ole Petter Nyhaug i Opinion for en titt i krystallkulen. Her er noe av det vi så.

Solospising, den gode samtalen, sosial kvalitet, god smak, det etniske kjøkken og etikk og troverdighet; det er noen av nøkkelordene for trendene i serveringsbransjen i år.

Solospising er OK

Vi blir stadig flere single, både her i landet og internasjonalt. Allerede i 2016 bodde hele én av fem personer alene i Norge. Hvordan vil dette påvirke serveringsbransjen?

– Vi har ikke hatt kultur for rene singlekonsepter i bransjen her i Norge. Men det vi ser er en grunnleggende kulturell endring. Det er større aksept enn tidligere for å gå alene ut på restaurant. Man blir ikke lenger «uglesett» om man kommer uten følge. Og på sikt vil vi nok se at serveringsstedene vil tilpasse seg til denne voksende kundegruppen, sier Nyhaug.

Opplevelser?

Både i USA og Europa har trenden med opplevelsesrestauranter begynt å bre om seg. Der kan gjesten bli tatt med til England under siste verdenskrig, eller dypt ned i den amerikanske underverdenen, for å nevne noe. Opinions mann tror imidlertid ikke på samme utvikling i Norge.

– Det vi ser i Norge er en todeling. På den ene siden finner du stedene der opplevelsen er selve konseptet – som for eksempel bowling – og som har servering knyttet til. Men på den andre siden av serverings-skalaen ser vi en stadig sterkere vektlegging av det sosiale; av den gode samtalen. Vi vil ha tilbake den menneskelige kontakten. Kanskje er dette en motreaksjon til det digitale livet, filosoferer Ole Petter Nyhaug.

– Det som er sikkert er at sosial kvalitet og god smak vil stå i sentrum når vi skal ut å spise. Dessuten er vi lei av prestasjonspreget. Ta øl, for eksempel. Vi er lei av å skulle være eksperter på alle typer av øl. Nå ønsker vi en velsmakende øl til maten, og det er det.

Mer etnisk

Norge har plassert seg i den kulinariske verdenseliten, mye takket være norske råvarer og kreativ bruk av disse. Men for folk flest har det norske og nordiske kjøkkenet vært mindre viktig, ifølge Nyhaug.

– Det nordiske har alltid vært smalt, men det har fått veldig mye oppmerksomhet. I stedet ser vi at street-food fortsetter å øke i popularitet, og at det etniske kjøkkenet kommer tilbake. Midtøsten er på vei inn, kulinarisk sett. 

Etikk og troverdighet

Så hva med etikk? Blir vi flinkere til å ta etisk riktige valg også på restauranten?

– De etisk mest bevisste forbrukerne er kvinner over 50. Men ungdommen følger etter, og viser en økende tendens til etisk bevissthet. Men ofte er etisk «riktige» valg dyrere enn mindre «riktige» alternativer, og da ser vi at ungdom av og til må velg bort det de ønsker å velge, rett og slett på grunn av manglende kjøpekraft, fortsetter Ole Petter Nyhaug.

– Til syvende og sist er det opp til leverandørene. Dagens forbrukere forventer tilgjengelighet. Vil man at forbrukerne skal ta etiske valg, må disse valgene være enkle å ta.